En lærdomssalme til Asaf. Hvorfor, Gud, har du for alltid avvist oss? Skal din vrede røyke mot din flokk?

A contemplation of Asaph. O God, why have You rejected us forever? Why does Your anger burn against the sheep of Your pasture?

Husk din menighet som du kjøpte for lenge siden, som du løste som ditt arveland, Sion-fjellet hvor du bodde.

Remember Your congregation, which You purchased of old, the tribe of Your inheritance, which You redeemed—Mount Zion, where You have dwelled.

Løft dine føtter til de urgamle ruiner; alt det onde fienden har gjort i helligdommen.

Lift up Your steps toward the perpetual ruins; the enemy has done all this evil in the sanctuary.

Dine motstandere brølte midt i ditt møtested; de satte sine merker, sine tegn.

Your adversaries have roared in the midst of Your assembly place; they have set up their signs as signs.

Det var som når noen svinger øksen mot tettvokste trær.

It appeared like one lifting up axes against a thick forest.

De brøt alle utskjæringene med økser og hamre.

Now they smash all its carved work together with hatchets and hammers.

De satte fyr på din helligdom, vanhelliget til jorden din bolig.

They set Your sanctuary on fire; they profaned the dwelling place of Your name, bringing it to the ground.

De sa i sitt hjerte: "La oss ødelegge dem fullstendig!" De brente opp alle Guds møtesteder i landet.

They said in their hearts, 'Let us completely subdue them!' They burned all the meeting places of God in the land.

Vi ser ikke lenger våre tegn, det er ingen profet mer, det er ingen blant oss som vet hvor lenge.

We no longer see our signs; there is no more prophet, and no one among us knows how long.

Hvor lenge, Gud, skal fienden håne? Skal fienden for alltid spottende forakte ditt navn?

How long, O God, will the enemy reproach? Will the adversary despise Your name forever?

Hvorfor trekker du tilbake din hånd, din høyre hånd? Fra din barm, utrydd dem.

Why do You hold back Your hand, even Your right hand? Take it from Your bosom and destroy them!

Men Gud er min konge fra gammel tid, han som utfører frelsesgjerninger på jorden.

Yet God is my King from ancient times, working salvation in the midst of the earth.

Du delte sjøen med din kraft, knuste hodene til havets monstre på vannet.

You divided the sea by Your strength; You broke the heads of the sea monsters in the waters.

Du knuste Leviatans hoder og ga den som mat til folket i ørkenen.

You crushed the heads of Leviathan; You gave him as food to the creatures of the desert.

Du åpnet kilder og bekker, tørket opp aldri sviktende elver.

You opened up springs and streams; You dried up ever-flowing rivers.

Din er dagen, også natten er din; du laget lys og sol.

The day is Yours, and also the night; You established the light and the sun.

Du satte alle jordens grenser, sommer og vinter, du formet dem.

You set all the boundaries of the earth; You formed summer and winter.

Husk dette, fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.

Remember this, O LORD, that the enemy has insulted You, and a foolish people has despised Your name.

Gi ikke til dyrene, din turteldaue; glem ikke til evig dine fattige.

Do not give the life of Your turtledove to the wild beasts; do not forget the lives of Your afflicted ones forever.

Se på pakten, for de mørke steder på jorden er fulle av voldelige bosteder.

Consider the covenant, for the dark places of the earth are filled with the dens of violence.

La ikke den undertrykte vende tilbake med skam. De fattige og trengende skal prise ditt navn.

Do not let the oppressed retreat in humiliation; let the poor and needy praise Your name.

Reis deg, Gud, forfølg din sak, husk din vanære fra de uforstandige hele dagen.

Arise, O God, and defend Your cause; remember how fools insult You all day long.

Glem ikke stemmen til dine motstandere, støyen fra dem som reiser seg mot deg stiger stadig.

Do not forget the clamor of Your adversaries, the uproar of those who rise against You, which continually ascends.