I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da for å bo midlertidig i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.

During the time when the judges ruled, there was a famine in the land, and a man from Bethlehem in Judah left to live temporarily in the fields of Moab, he, his wife, and his two sons.

Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.

The man's name was Elimelech, his wife's name was Naomi, and the names of his two sons were Mahlon and Kilion. They were Ephrathites from Bethlehem in Judah. They came to the fields of Moab and settled there.

Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.

Then Elimelech, Naomi's husband, died, and she was left with her two sons.

De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.

These sons married Moabite women. One was named Orpah, and the other was named Ruth. They lived there about ten years.

Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.

Then both Mahlon and Kilion also died, and Naomi was left without her two sons and her husband.

Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.

Naomi arose with her daughters-in-law to return from the fields of Moab because she had heard in Moab that the LORD had attended to His people by providing them with food.

Hun dro ut fra stedet hvor hun hadde vært, sammen med sine to svigerdøtre, og de gikk på veien for å vende tilbake til Judas land.

She left the place where she had been living, along with her two daughters-in-law, and they began to travel on the road back to the land of Judah.

Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise dere godhet, likesom dere har vist mot de døde og mot meg.

But Naomi said to her two daughters-in-law, "Go back, each of you, to your mother’s house. May the LORD deal kindly with you, as you have dealt with the dead and with me.

Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Og hun kysset dem. Da løftet de sine stemmer og gråt.

May the LORD grant that each of you will find rest in the home of another husband." She kissed them goodbye, and they lifted up their voices and wept.

Og de sa til henne: «Vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»

They said to her, "We will go back with you to your people."

Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt morsliv, som kunne bli deres menn?

But Naomi replied, "Return home, my daughters. Why would you come with me? Do I still have sons in my womb who could become your husbands?

Vend tilbake, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, og til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner,

Return home, my daughters. I am too old to have another husband. Even if I thought there was still hope for me—even if I had a husband tonight and then gave birth to sons—

skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stanse for å ikke bli gift? Nei, mine døtre, for det går meg verre enn dere, for Herrens hånd har rammet meg.»

would you wait until they grew up? Would you remain unmarried for them? No, my daughters, it is more bitter for me than for you because the LORD’s hand has turned against me."

Da løftet de sine stemmer og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt fast ved henne.

They lifted up their voices and wept again. Orpah kissed her mother-in-law goodbye, but Ruth clung to her.

Da sa hun: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder; vend også du tilbake etter din svigerinne.»

Naomi said, "Look, your sister-in-law is going back to her people and her gods. Return with her."

Men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg eller vende tilbake fra deg, for dit du går vil jeg gå, og der du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

But Ruth replied, "Do not urge me to leave you or to turn back from following you. For wherever you go, I will go, and wherever you lodge, I will lodge. Your people will be my people, and your God will be my God.

Der du dør vil jeg dø og bli begravet. Måtte Herren gjøre meg det og enda mer, om noe annet enn døden skal skille meg fra deg.»

Where you die, I will die, and there I will be buried. May the LORD deal with me, be it ever so severely, if even death separates you and me.

Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.

When Naomi saw that Ruth was determined to go with her, she stopped trying to persuade her.

Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»

So the two of them went on until they came to Bethlehem. When they arrived in Bethlehem, the whole town was stirred because of them, and the women exclaimed, "Can this be Naomi?"

Da sa hun til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.

She said to them, "Do not call me Naomi; call me Mara, because the Almighty has made my life very bitter.

Med fullt liv dro jeg bort, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»

I went away full, but the LORD has brought me back empty. Why call me Naomi? The LORD has afflicted me; the Almighty has brought misfortune upon me.

Så vendte Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som vendte tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem da byggkornhøsten begynte.

So Naomi returned from the fields of Moab, accompanied by Ruth the Moabitess, her daughter-in-law, arriving in Bethlehem at the beginning of the barley harvest.