Så de førte Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde satt opp for den, og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.

Da David var ferdig med brennoffrene og fredsoffrene, velsignet han folket i Herrens navn.

Han delte ut til alle Israels folk, både menn og kvinner, et brød, et godt stykke kjøtt og et beger vin.

Og han utpekte noen av levittene til å tjenestegjøre for Herrens ark, til å føre protokoll, samt å takke og prise Herren, Israels Gud.

Asaf var leder, og etter ham fulgte Sebajas, Jeiel, Shemiramoth, Jehiel, Mattitija, Eliab, Benaia og Obededom; Jeiel spilte på psalter og harper, mens Asaf laget rytme med cymbaler.

Også Benaia og Jahaziel, prestene, stod stadig foran Guds paktark med trompeter.

Den dagen overlot David den første salmen for å takke Herren til Asaf og hans brødre.

Gi takk til Herren, kall fram hans navn og kunngjør hans gjerninger blant folket.

Syng for ham salmer, lovsanger og fortell om alle hans underfulle gjerninger.

Prist hans hellige navn, og la hjertene til dem som søker Herren fryde seg.

Søk Herren og hans styrke; søk hans ansikt hele tiden.

Husk de underfulle gjerninger han har gjort, hans mirakler og de dommer han har uttalt.

Å, Israels barn, hans tjenere, dere, Jacobs etterkommere, hans utvalgte.

Han er Herren, vår Gud; hans dommer gjelder over hele jorden.

Husk alltid hans pakt, det bud han ga for tusen generasjoner.

Om pakt han inngikk med Abraham og sin ed til Isak;

og den bekreftet han til Jakob som en lov og til Israel som en evig pakt,

Ved å si: 'Til deg vil jeg gi Kanaan, som den del dere skal arve.'

Da dere bare var noen, et fåtall, fremmede i landet.

Og da de gikk fra nasjon til nasjon og fra ett rike til et annet folk;

Han lot ingen skade dem; tvert imot irettesatte han konger for deres skyld.

Han sa: 'Rør ikke min salvede, og gjør ikke skade på mine profeter.'

Syng for Herren, hele jorden, og la hans frelse vise seg fra dag til dag.

Forkynn hans herlighet blant hedningene; fortell om hans underfulle gjerninger for alle folkeslag.

For Herren er stor, og stort skal han lovprises; han skal fryktes mer enn alle andre guder.

For alle folkets guder er avguder, men Herren har skapt himmelen.

Ære og herlighet fyller hans nærvær; styrke og glede finnes hos ham.

Gitt til Herren, dere slekter, den herlighet og styrke han fortjener.

Gi Herren den herligheten som hans navn fortjener: bring et offer og trå fram for ham; tilbe Herren i den skjønnhet som hellighet gir.

Frykt ham, hele jorden, så skal verden stå stødig uten å vakle.

La himmelen glede seg, og jorden fryde seg; la alle nasjoner si: 'Herren er konge!'

La havet bruse med alt dets fylde, og la markene og alt som vokser der glede seg.

Da skal trærne i skogen løfte sin sang i Herrens nærvær, for han kommer for å dømme jorden.

Gi Herren takk, for han er god, og hans miskunn varer evig.

Og si: 'Frels oss, du, vår frelses Gud, samle oss og fri oss fra hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss over dine priser.'

Lovet være Herren, Israels Gud, for evig og alltid. Hele folket svarte: 'Amen' og priset Herren.

Så forlot han Asaf og hans brødre ved Herrens paktark for å tjenestegjøre der kontinuerlig, slik daglig plikt krevde.

Og Obededom med sine 68 brødre – Obededom, sønn av Jedutun og Hosaj – skulle være portvakt.

Og Zadok, presten, og hans prester sto ved Herrens telt på den høye plassen i Gibeon.

For å ofre brennoffer til Herren ved brennoffertalteret, både om morgenen og om kvelden, og for å følge alt som står skrevet i Herrens lov, slik han hadde befalt Israel.

Og sammen med dem var Heman og Jedutun, og de andre utvalgte som nevnes ved navn, for å takke Herren for at hans miskunn varer evig.

Og med dem var Heman og Jedutun, som med trompeter og cymbaler ledet lyden, i tillegg til andre musikkinstrumenter viet til Gud. Jedutuns sønner tjente som portvakter.

Og alle folket dro hver til sitt hus; David dro tilbake for å velsigne sitt eget hjem.