Verse 1
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av seder, men HERRENS paktark hviler bak forheng.»
Verse 2
Natan svarte David: «Gjør alt som ligger i ditt hjerte, for Gud er med deg.»
Verse 3
Den samme natten kom Guds ord til Natan, og han sa:
Verse 4
«Gå og fortell min tjener David: Slik sier HERREN: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.»
Verse 5
«For siden den dag jeg førte Israel opp, har jeg ikke bodd i et hus, men har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.»
Verse 6
«Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg talt et ord til enhver av Israels dommere, dem jeg befalte å forsyne mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygget et hus av seder til meg?»
Verse 7
«Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
Verse 8
«Og jeg har vært med deg hvor enn du har vandret, og jeg har beseiret alle dine fiender for deg, og gitt deg et navn som ligner navnet til de store mennene på jorden.»
Verse 9
«Jeg vil også fastsette et sted for mitt folk Israel, plante dem der, slik at de får bo på sitt sted og ikke skal flyttes mer; og de ugudelige skal ikke lenger forulempe dem, slik de gjorde i begynnelsen.»
Verse 10
«Siden jeg befalte dommere over mitt folk Israel, vil jeg underlegge alle dine fiender. Videre sier jeg deg: HERREN vil bygge et hus for deg.»
Verse 11
«Når dine dager er talte og du skal gå til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt videre gjennom en av dine sønner, og jeg vil etablere hans rike.»
Verse 12
«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil etablere hans trone for evig.»
Verse 13
«Jeg skal være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke fjerne min miskunn fra ham, slik jeg tok den fra den som var før deg.»
Verse 14
«Jeg vil plassere ham fast i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal bestå i evighet.»
Verse 15
«Etter alle disse ordene og dette synet talte Natan til David slik.»
Verse 16
David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»
Verse 17
«Og likevel var dette en liten sak i dine øyne, Gud; for du har også talt om min tjener sitt hus for en lang tid fremover, og du har sett på meg med den ære som tilkommer en mann av høy rang, HERRENS Gud.»
Verse 18
«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
Verse 19
«Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store tingene og åpenbart alt det mirakuløse.»
Verse 20
«Herre, det finnes ingen som deg, og ingen annen Gud utenom deg, slik vi har hørt med våre ører.»
Verse 21
«Hvilket folk på jorden ligner ditt folk Israel, som Gud har sonet og gjort til sitt eget for å få ditt navn til å bli stort og fryktinngytende, ved å drive nasjoner ut for ditt folk, dem du førte ut av Egypt?»
Verse 22
«For du gjorde ditt folk Israel til ditt eget for evig, og du, Herre, ble deres Gud.»
Verse 23
«Derfor, Herre, la det du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for evig, og gjør som du har sagt.»
Verse 24
«La det bli fastsatt, så ditt navn blir forherliget for evig, ved å si: ‘HERRENS hær er Israels Gud, en Gud for Israel,’ og la David, din tjener, sitt hus bli evig etablert for deg.»
Verse 25
«For du, min Gud, har lovet din tjener at du vil bygge et hus for ham, og derfor har din tjener besluttet å bønnfalle deg.»
Verse 26
«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
Verse 27
«La det derfor behage deg å velsigne din tjener sitt hus, slik at det står for deg for evig; for du velsigner, Herre, og det skal være velsignet for alltid.»