Og Satan reiste seg mot Israel og pirket David til å ta folketelling i Israel.

David sa til Joab og folkets overhoder: «Gå og tell Israel fra Beersheba til Dan, og før tallet for meg, så jeg kan få oversikt.»

Joab svarte: «Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så tallrike som de er, men, min herre kongen, er de ikke alle hans tjenere? Hvorfor krever han dette? Hvorfor skulle han medføre synd for Israel?»

Men kongens ord seiret over Joab. Derfor dro han ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.

Joab rapporterte folketallet til David. Hele Israels krigere, de som bar sverd, utgjorde en million og hundre tusen menn, mens Judas soldater, de som trakk sverd, var 10 460.

Men Levi og Benjamin ble ikke medtalt, for kongens befaling var avskyelig for Joab.

Gud var misfornøyd med dette, og derfor slo han Israel.

David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»

Herren talte til Gad, Davids spåmann, og sa:

«Gå og fortell David: Slik sier Herren: Jeg tilbyr deg tre muligheter, så velg én av dem, at jeg kan utøve min dom over deg.»

Gad kom derfor til David og sa: «Slik sier Herren: Velg deg…»

«Enten tre års hungersnød, eller tre måneder der dine fiender skal overmanne deg med sverd, eller tre dager med Herrens sverd – pest over landet og Herrens engel herjer langs alle Israels grenser. Rådfør deg nå, så jeg kan rapportere tilbake til den som sendte meg.»

David svarte Gad: «Jeg står i en svært vanskelig situasjon. La meg falle for Herrens hånd, for hans miskunn er stor; men la meg ikke falle for menneskenes hånd.»

Da sendte Herren pest over Israel, og 70 000 menn falt.

Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.

David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.

David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»

Da ga Herrens engel Gad beskjed om å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren på treskeplassen til Ornan, Jebusitten.

David gikk opp etter Gad sine anvisninger, gitt i Herrens navn.

Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.

Da David kom til Ornan, så Ornan ham, trådte ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden.

David sa til Ornan: «Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Selg den til meg for full pris, slik at plagen kan opphøre for folket.»

Ornan svarte: «Ta det, og la min herre kongen gjøre som han anser rett. Se, jeg gir deg også oksene til brennoffer, treskeverktøyene til ved og hveten til matoffer; alt dette gir jeg deg.»

Kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det til full pris; for jeg vil ikke ta noe til Herren uten å betale for det, og heller ikke ofre brennoffer uten å yte full erstatning.»

David betalte dermed Ornan 600 sekler gull, målt etter vekt, for området.

Der bygde David et alter til Herren, ofret brennoffer og takkoffer, og påkalte Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.

Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.

Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan, Jebusitten, ofret han der.

For Herrens telt, som Moses reiste i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden plassert på den høye åsen ved Gibeon.

Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.