Da David var blitt gammel og hadde levd lenge, utnevnte han sin sønn Salomo til konge over Israel.

Han samlet alle Israels ledere, sammen med prestene og levittene.

Leviten ble talt fra og med tretti år, og det totale antallet, hver mann for seg, var trettioåtte tusen.

Av disse skulle 24 000 påta seg arbeidet i HERRENS hus, og 6 000 skulle være tjenestemenn og dommere.

Dessuten var fire tusen portere, og fire tusen lovpriste HERREN med de instrumentene David hadde laget for å prise Ham.

David delte dem inn i grupper etter Levittens sønner: Gershon, Kohath og Merari.

Av Gershonittene var Laadan og Shimei.

Laadans sønner: overhode var Jehiel, Zetham og Joel, tre til sammen.

Av Shimeis sønner var Shelomith, Haziel og Haran, tre. Disse var de fremste blant Laadans fedre.

Shimeis sønner var Jahath, Zina, Jeush og Beriah, fire til sammen.

Jahath var overhode, og Zizah kom som nest. Men Jeush og Beriah hadde ikke mange sønner, derfor ble de sammenlagt i én overslagning, etter sin fars hus.

Kohaths sønner var Amram, Izhar, Hebron og Uzziel, fire til sammen.

Amrams sønner var Aaron og Moses; Aaron ble utvalgt for å helliggjøre de aller helligste ting, han og hans sønner for evig, for å brenne røkelse for HERREN, tjene Ham og velsigne på Hans navn til evig tid.

Når det gjelder Moses, Guds mann, ble hans sønner regnet med blant Levits stamme.

Moses' sønner var Gershom og Eliezer.

Av Gershoms sønner var Shebuel den fremste.

Og Eliezers sønner var: Rehabiah, som var overhode. Eliezer hadde ingen andre sønner, men Rehabiahs sønner var mange.

Av Izhars sønner var Shelomith den fremste.

Av Hebrons sønner var Jeriah den første, Amariah den andre, Jahaziel den tredje og Jekameam den fjerde.

Av Uzziels sønner var Michah den første og Jesiah den andre.

Meraris sønner var Mahli og Mushi. Av Mahlis sønner var Eleazar og Kish.

Eleazar døde uten sønner, men hadde døtre, og deres brødre, Kishs sønner, tok dem til seg.

Mushis sønner var Mahli, Eder og Jeremoth, tre til sammen.

Dette var Levittens sønner, oppført etter deres fedre, de fremste i sine familier, slik de ble talt opp med navn, de som utførte tjenesten i HERRENS hus fra og med tyve år.

For David sa: 'HERREN, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.'

Og også til levittene: De skal ikke lenger bære teltet eller noen av redskapene som var til tjenesten i det.

For etter Davids sluttord ble levittene talt fra tyve år og oppover.

Deres oppgave var å tjene Aarons sønner i tjenesten i HERRENS hus, i gårdsplassene, i kamrene, ved renselsen av alle hellige ting og ved alt arbeidet knyttet til Guds hus.

Både for skuebrødet, for fint mel til kjøttoffer, for de usyrede kakaene, for det som ble bakt i pannen, for det som ble stekt, og for all slags mål og størrelse.

Og for å stå hver morgen for å takke og lovprise HERREN, og tilsvarende om kvelden.

Og for å ofre alle brennoffer til HERREN på sabbater, på nymåner og ved de fastsatte festene, i antall, etter den ordning som var befalt dem, stadige foran HERREN.

Og for at de skulle ha tilsyn med forsamlingens telt, med det hellige stedet og med tjenesten for Aarons sønner, deres brødre, i HERRENS hus.