Nå, Reubens sønner, Israels førstefødte (for han var den førstefødte); men fordi han vanæret sin fars ære, ble førstefødsretten overført til Israels sønn Josef, og slektstreet ble ikke regnet etter førstefødsretten.

For Juda hadde overtaket over sine brødre, og fra ham kom den øverste lederen; men førstefødsretten tilhørte Josef.

Reubens sønner, som jeg nevner, var Hanoch, Pallu, Hezron og Carmi.

Joels sønner; Shemaiah, hans sønn, Gog, hans sønn, og Shimei, hans sønn,

Mika, hans sønn, Reaia, hans sønn, og Baal, hans sønn,

Beerah, hans sønn, som kong Tilgathpilneser av Assyria tok til fange; han var prins blant reubenittene.

Og hans brødre etter slekten, da deres generasjoners slektstrær ble regnet opp, var de ledende: Jeiel og Zakarias,

Og Bela, sønn av Azaz, sønn av Shema, sønn av Joel, som bodde i Aroer helt ut til Nebo og Baalmeon.

Mot øst bosatte han seg ved inngangen til ørkenen fra Eufrat-elven, fordi deres kvæg økte i antall i landet Gilead.

I Sauls dager førte de krig mot haggerittene, som ble nedkjempet av dem; og de slo leir i telt over hele det østlige Gilead.

Gads barn bodde imot dem, i landet Bashan helt til Salchah:

Joel, den ledende, deretter Shapham, Jaanai og Shaphat i Bashan.

Og deres brødre fra fedrenes hus var: Michael, Meshullam, Sheba, Jorai, Jachan, Zia og Heber, til sammen syv.

Dette er barna til Abihail, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Michael, sønn av Jeshishai, sønn av Jahdo, sønn av Buz;

Ahi, sønn av Abdiel, sønn av Guni, som var overhode for fedrenes hus.

De bosatte seg i Gilead i Bashan, i byene der, og i alle forstedene til Sharon ved deres grenser.

Alle disse ble registrert i slektstrærne i Judas tid under kong Jotham og i Israels tid under kong Jeroboam.

Reubens sønner, gadittene og halve stamme av Manasse besto av tapre menn, som var dyktige til å bære skjold og sverd, til å skyte med bue og pil, og var erfarne krigere; til sammen utgjorde de 44 760 menn som dro ut i krig.

Og de førte krig mot haggerittene, mot Jetur, Nephish og Nodab.

De fikk Guds hjelp mot dem, og haggerittene ble overlevert til deres hånd, sammen med alle deres følge; for de ropte til Gud under kampene, og han hørte deres bønn, siden de stolte på ham.

Og de tok med seg deres kvæg: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen sauer, to tusen esler og hundre tusen mennesker.

For mange falt som slagoffer, fordi krigen var Guds; og de slo seg ned på sine hjemsteder frem til eksilen.

Og barna i halve Manasses stamme bodde i landet; de økte fra Bashan til Baalhermon og Senir, og helt opp til Hermon-fjellet.

Og disse var overhodene for fedrenes slekter: Epher, Ishi, Eliel, Azriel, Jeremias, Hodaviah og Jahdiel, modige og berømte menn, ledere for sine slekter.

De syndet mot sine fedres Gud og gikk til avgudsdyrkelse etter folkets guder, som Gud hadde utryddet for dem.

Israels Gud oppildnet ånden til Pul, kongen av Assyria, og til Tilgathpilneser, kongen av Assyria, slik at han tok Reubenittene, gadittene og halve Manasses stamme til fange, og førte dem til Halah, Habor, Hara og til Gozan-elven, helt til i dag.