La noen se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.

Det kreves videre av forvaltere at de viser seg å være trofaste.

For meg er det uvesentlig om jeg blir dømt av dere eller av mennesker; jeg dømmer nemlig ikke meg selv.

For jeg vet ikke selv, og likevel blir jeg ikke rettferdiggjort på den måten; det er Herren som dømmer meg.

Døm derfor ingenting for tidlig, før Herren kommer, for han vil opplyse mørkets skjulte hemmeligheter og avsløre hjertets planer; da skal alle motta Guds lovprisning.

Disse tingene, brødre, har jeg, som et bilde, overført til meg selv og til Apollos for deres skyld, så dere skal lære å ikke sette menn over det som er skrevet, og at ingen av dere skal bli hovmodig mot en annen.

For hvem gir deg noe som skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har fått? Om du har mottatt det, hvorfor skryter du så, som om det ikke var en gave?

Nå er dere tilfredse og rike, og dere har regjert som konger uten oss; jeg skulle ønske at dere virkelig regjere, slik at også vi kan regjere sammen med dere.

For jeg anser at Gud har plassert oss apostlene til sist, nesten som om vi var utpekt til død; for vi er gjort til et syn for verden, for engler og for mennesker.

Vi er tåpelige for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærede, men vi blir foraktede.

Selv i denne tid sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har ingen fast bolig.

Vi arbeider med våre egne hender; blir vi hånet, velsigner vi, og blir vi forfulgt, utholder vi det.

Når vi blir baktalt, ber vi; vi er som verdens støv, og som de avskjedige restene helt til denne dag.

Jeg skriver disse tingene ikke for å skamme dere, men for å advare dere som mine elskede sønner.

For selv om dere har ti tusen læremestere i Kristus, har dere ikke like mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg gjort dere til mine barn gjennom evangeliet.

Derfor ber jeg dere, følg mitt eksempel.

Av den grunn har jeg sendt Timoteus til dere, min kjære sønn og en som er trofast i Herren, for å minne dere om mine levemåter i Kristus, slik jeg underviser i alle menigheter.

Noen har blitt hovmodige, som om jeg ikke ønsket å komme til dere.

Men jeg vil snart komme til dere, om Herren lar det skje, og da vil jeg ikke legge vekt på hovmodige ord, men på Guds kraft.

For Guds rike handler ikke om ord, men om kraft.

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og en mild ånd?