Verse 1
Da dronningen av Saba hørte om Salomons berømmelse, knyttet til Herrens navn, kom hun for å teste ham med vanskelige spørsmål.
Verse 2
Hun kom til Jerusalem med et stort følge, med kameler lastet med krydder, med mye gull og edelstener; og da hun nådde Salomo, delte hun alt som lå henne på hjertet med ham.
Verse 3
Salomo svarte på alle hennes spørsmål; det fantes ingenting som var skjult for kongen, noe han ikke gjorde henne kjent.
Verse 4
Da dronningen av Saba hadde sett all Salomons visdom og det huset han hadde bygd,
Verse 5
samt maten som ble servert ved hans bord, hvordan hans tjenere satt, tilstedeværelsen til hans embetsmenn, deres påkledning, hans vingivere, og den måte han gikk opp til Herrens hus på; alt dette overveldet henne fullstendig.
Verse 6
Og hun sa til kongen: 'Det jeg har hørt om dine gjerninger og din visdom i mitt eget land, stemmer.'
Verse 7
Jeg trodde dog ikke på ordene før jeg kom og mine egne øyne fikk se det – og se, det jeg har hørt, er bare halvdelen; din visdom og velstand overgår det rykte jeg har fått.
Verse 8
Salige er dine menn, salige er dine tjenere, som stadig står foran deg og hører på din visdom.
Verse 9
Velsignet være Herren din Gud, som tok glede i deg og satte deg på Israels trone; for at Herren elsket Israel for evig, utnevnte han deg til konge for å dømme med rettferdighet.
Verse 10
Hun gav kongen 120 talenter gull, store mengder krydder og edelstener; slike mengder krydder var uten sidestykke for det som dronningen av Saba gav kong Salomo.
Verse 11
Og Hirams flåte, som brakte gull fra Ophir, førte også med seg store mengder almugtrær og edelstener fra Ophir.
Verse 12
Kongen lagde pilarer av almugtrær til Herrens hus og til sitt eget palass, og han lagde også harper og salmetrommer for sangerne; slike almugtrær hadde man aldri sett, og de er ikke blitt synlige til denne dag.
Verse 13
Kong Salomo gav dronningen av Saba alt hun ønsket, alt hun spurte om, i tillegg til det han allerede hadde vist henne av sin kongelige nåde. Deretter vendte hun tilbake til sitt eget land, sammen med sine tjenere.
Verse 14
Vekten av gull som Salomo mottok på ett år, var 600 seksti‐seks talenter.
Verse 15
I tillegg hadde han inntekter fra kjøpmenn, fra handelen med krydder, fra alle kongene i Arabia og fra landets guvernører.
Verse 16
Kong Salomo lagde to hundre mål av smidd gull; 600 sekler gull gikk til ett mål.
Verse 17
Han laget tre hundre skjold av smidd gull; tre pund gull gikk med til ett skjold, og kongen plasserte dem i huset i Libanons skog.
Verse 18
Dessuten laget kongen en stor trone av elfenben, som han belagte med det fineste gull.
Verse 19
Tronen hadde seks trinn, og baksiden av tronen var avrundet; det var støtter på hver side av setet, med to løver som sto ved disse støttene.
Verse 20
Og tolv løver sto der, på begge sider av de seks trinnene; slik var ingenting tilsvarende å finne i noe kongerike.
Verse 21
Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i huset i Libanons skog var av rent gull; ingen var av sølv – noe man ikke så i Salomos tid.
Verse 22
For kongen hadde ved sjøen en flåte fra Tharshish sammen med Hirams flåte; hvert tredje år kom Tharshish-flåten, og den førte med seg gull, sølv, elfenben, aper og påfugler.
Verse 23
Dermed overgikk kong Salomo alle jordens konger i både rikdom og visdom.
Verse 24
Hele jorden søkte etter Salomo for å høre den visdommen som Gud hadde lagt i hans hjerte.
Verse 25
Hver mann brakte sin gave – kar av sølv og gull, klær, rustninger, krydder, hester og muldyr, år etter år.
Verse 26
Salomo samlet stridsvogner og ryttere; han hadde 1 400 vogner og 12 000 ryttere, som han utplasserte i byene med vogner og hos kongen i Jerusalem.
Verse 27
Kongen fikk sølvet i Jerusalem til å være like tallrikt som steiner, og sedertre var like vanlige som sykomoretrær i dalen, i en overflod uten sidestykke.
Verse 28
Salomo fikk hester ført ut fra Egypt og linull; kongens kjøpmenn tok imot linullet for en avtalt pris.
Verse 29
En vogn ble hentet ut fra Egypt for 600 sekler sølv, og en hest for 150 sekler; slik lot også alle hettittenes og de syriske kongene få dem ført ut med sine egne midler.