Verse 1
Og Elijah, Tisbiten, som var fra Gilead, sa til Ahab: «Så sant HERRENS, Israels Gud, lever, foran hvem jeg står, skal det ikke falle dugg eller regn i disse årene, men etter mitt ord.»
Verse 2
Og HERRENS ord kom til ham og sa:
Verse 3
«Gå derifra, vend deg mot øst, og skjul deg ved bekken Kerit, som ligger foran Jordan.»
Verse 4
«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
Verse 5
Så han gikk og handlet etter HERRENS ord, og slo seg ned ved bekken Kerit, som ligger foran Jordan.
Verse 6
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Verse 7
Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
Verse 8
Verse 9
«Reis deg opp og dra til Sarefat, som tilhører Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enkemor der å gi deg føde.»
Verse 10
Så han reiste seg og dro til Sarefat. Da han kom til byens port, så han at enkemoren samlet ved, og han ropte til henne: «Vennligst hent meg et kar med litt vann, så jeg kan drikke.»
Verse 11
Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
Verse 12
Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
Verse 13
Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
Verse 14
For slik sier HERRENS, Israels Guds ord: «Meltømmeren skal ikke gå tom, og krukken med olje skal ikke svikte, før den dag HERREN sender regn over jorden.»
Verse 15
Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.
Verse 16
Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
Verse 17
Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
Verse 18
Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
Verse 19
Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
Verse 20
Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
Verse 21
Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
Verse 22
HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Verse 23
Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»
Verse 24
Kvinnen sa til Elijah: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENS ord som du taler, er sannhet.»