Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elias i det tredje året, og han sa: Gå, vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over jorden.

Elias gikk for å vise seg for Ahab, og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.

Ahab kalte Obadja, som var over hans hus. (Men Obadja fryktet Herren høyt:

For slik var det: da Isebel drepte Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem, skjulte dem i en grotte – femti om gangen – og sørget for at de fikk brød og vann.)

Ahab sa til Obadja: Gå ut i landet ved alle vannkilder og bekker, så kanskje vi finner beite for å redde hestene og mulene, slik at vi ikke mister alle dyrene.

De delte landet imellom seg for å krysse det; Ahab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.

Da Obadja var på vei, møtte han Elias, kjente ham igjen, falt ned på jorden og sa: Er du den min Herre Elias?

Elias svarte: Jeg er det. Gå og fortell herren din: 'Se, Elias er her!'

Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?

Levende er Herren, din Gud! Det finnes ingen nasjon eller rike som din herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sier at du ikke er der, har han sverget i navnet til riket og nasjonen at de ikke fant deg.

Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her!'

Så snart jeg er borte fra deg, vil Herrens ånd føre deg til steder jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Ahab mens han ikke finner deg, vil han drepe meg; men jeg, din tjener, har fryktet Herren helt siden jeg var ung.

Har ikke din herre hørt hva jeg gjorde da Isebel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter – femti om gangen – i en hule, og sørget for at de fikk brød og vann.

Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her,' og slike vil han drepe meg.

Da sa Elias: Levende er Herrehærskaren, Herren, for hvem jeg står, at jeg i dag skal vise meg for ham.

Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte ham, og Ahab gikk i møte med Elias.

Da Ahab så Elias, spurte han: Er du den som plager Israel?

Elias svarte: Jeg har ikke forstyrret Israel, men du og din fars hus har gjort det, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalim.

Derfor, send bud og samle hele Israel til Karmelfjellet! Samle Baal’s profeter – fire hundre og femti av dem – og profetene for de fruktbarhetssteder som spiser ved Isebels bord.

Ahab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene til Karmelfjellet.

Så gikk Elias til folket og sa: Hvor lenge skal dere dvele mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal er Gud, så følg ham. Men folket svarte ikke et ord.

Da sa Elias til folket: Jeg er den eneste profeten i Herrens navn, mens Baal’s profeter er fire hundre og femti menn.

La dem gi oss derfor to oksar. La dem velge én okse for seg selv, dele den opp, legge den på ved, men uten å anrette ild under. Jeg skal gjøre det samme med den andre oksen.

Kall dere på navnet til deres guder, og jeg skal kalle på Herrens navn. Den gud som svarer med ild, skal være den sanne Guden. Og folket svarte: Det er ordentlig sagt.

Da sa Elias til Baal’s profeter: Velg dere én okse og forbered den først, for dere er mange. Kall dere på navnet til deres guder, men anrett ingen ild under.

De tok den oksen som var gitt dem, forberedte den og kalte på navnet til Baal fra morgenen av til middag, og ropte: O Baal, hør oss! Men de fikk ingen respons, og ingen svarte. De hoppet da opp på alteret de hadde bygd.

Ved middagstid spottet Elias dem og sa: Rop høyt, for han er en gud! Enten snakker han, eller han er på jakt, eller han reiser, eller kanskje han sover og må vekkes.

Da ropte de høyt og skar seg med kniver og syl, slik de pleide, helt til blodet rant over dem.

Men da middagstimen var over, og de profeterte fram til tid for aftenofringen, kom det verken noen stemme eller respons, og ingen brydde seg.

Elias ropte da til folket: Kom nærmere meg! Og alle kom nær. Han reparerte Herrens nedbrutte alter.

Elias tok tolv steiner, etter antallet til Jakobs sønner – de stammene til hvem Herrens ord kom: 'Israel skal være ditt navn.'

Med disse steinene bygde han et alter i Herrens navn, og han gravde en grøft rundt alteret, så stor at den kunne romme to mål frø.

Han la veden på plass, delte oksen i biter, la den over veden og sa: Fyll fire kar med vann og hell det over brennofferet og veden.

Så sa han: Gjør det en gang til! Og de gjorde det en gang til. Han sa: Gjør det en tredje gang! Og de gjorde det en tredje gang.

Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

Ved aftenofringen nærmet Elias, profeten, seg og ropte: Herre, Gud for Abraham, Isak og Israel, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.

Hør meg, Herre! Hør meg, så dette folket kan få vite at du er Herren Gud og at du har vendt deres hjerter tilbake til deg.

Da falt Herrens ild og forbrente brennofferet, veden, steinene, støvet og slikket opp vannet i grøften.

Hele folket så dette og falt med ansiktet mot jorden, og de sa: Herren – han er Gud! Herren – han er Gud!

Elias ropte: Ta Baal’s profeter, og la ikke en eneste slippe unna. De ble tatt, og Elias førte dem ned til Bekken Kishon, hvor han drepte dem.

Elias sa til Ahab: Stå opp, spis og drikk; for lyden av et rikt regn nærmer seg.

Ahab gikk opp for å spise og drikke, mens Elias steg opp til toppen av Karmelfjellet, kastet seg ned på jorden og la ansiktet mellom kneene.

Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elias sa: Gå opp igjen sju ganger.

Ved den sjuende gangen kom tjeneren tilbake og sa: Se, en liten sky stiger opp fra havet, som en menneskehånd. Elias sa: Gå nå og fortell Ahab: Gjør klar vognen din og kom ned, så ikke regnet hindrer deg.

I mellomtiden hadde himmelen blitt mørk av skyer og vind, og et voldsomt regn brøt ut. Ahab red da og dro til Jezreel.

Herrens hånd var over Elias; han bøyde seg, løp foran Ahab og kom til inngangen ved Jezreel.