Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.

Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, i byen og sa til ham: Slik taler Benhadad:

Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine koner og dine barn, ja, selv den vakreste, er også mine.

Israels konge svarte: Min herre, o konge, etter dine ord er jeg din, og alt jeg eier er ditt.

Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;

vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen omtrent på samme tid. De skal ransake huset ditt og tjenestemannenes hus; og alt som behager dine øyne, vil de gribe og ta med seg.

Da kalte Israels konge alle landets eldste og sa: Se, jeg ber dere, og merk dere hvordan denne mannen søker å gjøre ondt, for han sendte bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull – og jeg nektet ham ikke.

Og alle de eldste og folket sa til ham: Hør ikke etter ham, og gi ditt samtykke ikke.

Derfor sa han til Benhadads budbringere: Si til min herre, kongen, at alt du først sendte for til din tjener vil jeg gjøre, men denne tingen kan jeg ikke utføre. Så dro budbringerne og rapporterte tilbake til ham.

Deretter sendte Benhadad et bud til ham og sa: Gudene gjør mot meg dette, og enda mer, om støvet fra Samaria skal være nok til å fylle en håndfull for alle dem som følger meg.

Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.

Da hørte Benhadad dette mens han drakk sammen med kongene i teltene, og han sa til sine tjenere: Stå i oppstilling! Og de stilte seg opp mot byen.

Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.

Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.

Da telte han de unge mennene fra provinshøvdingenes slekt, og de var to hundre og trettito. Etterpå telte han hele folket – alle Israels barn – til sammen sju tusen.

De gikk ut ved middagstid, mens Benhadad, sammen med de trettito kongene som var med ham, drakk seg beruset i teltene.

De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.

Han sa: Om de har kommet for fred, ta dem levende; og om de har kommet for krig, ta dem levende.

Så drog de unge mennene fra provinshøvdingene ut av byen, sammen med hæren som fulgte dem.

De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.

Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.

Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.

Kongens tjenere i Syria sa til ham: Deres guder er fjellets guder, derfor har de vært sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi uten tvil være sterkere enn de.

Gjør dette: Fjern kongene, ta hver mann bort fra sin posisjon, og utnevn kapteiner til deres stasjoner.

Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.

Da året nærmet seg slutten, telte Benhadad syrianerne og dro til Aphek for å kjempe mot Israel.

Israel ble talt, og alle var til stede og dro imot dem. Israels folk la opp leir foran dem, som to små flokker med geiter, mens syrianerne spredte seg over landet.

Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.

De la opp leir i motsatte rekker i syv dager. Og slik ble det, at på den syvende dagen brøt slaget ut, og Israels folk drepte hundretusen syrianere til fots på én dag.

Men resten flyktet til Aphek, inn i byen, og der falt en mur over de tjuenesju tusen menn som var igjen. Benhadad flyktet og søkte tilflukt i en indre sal i byen.

Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.

Så kledde de seg med sekkbukker og bandt løse bånd om hodet. De gikk til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad ber deg la ham leve. Og kongen spurte: Er han fortsatt i live? Han er min bror.

Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.

Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet.

En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.

Da sa han: Fordi du ikke adlød Herrens røst, se nå, så snart du har forlatt meg, skal et løve slakte deg. Og like etter at du var forbi, fant et løve ham og drepte ham.

Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og denne mannen slo ham slik at han ble såret.

Profeten dro videre og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med aske over ansiktet sitt.

Da kongen passerte, ropte profeten til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i slaget, og se, en mann gikk bort og førte en annen til meg og sa: Ta vare på denne personen! Om han skulle forsvinne, skal ditt liv koste for hans liv, eller så skal du betale en talent sølv.

Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det.

Han hastet å fjerne asken fra ansiktet, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene.

Kongen sa til ham: Slik sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna, som jeg hadde utpekt til å bringe ødeleggelse, skal ditt liv gå for hans liv og ditt folk for hans folk.

Og Israels konge dro til sitt hus, tungt og utilfreds, og vendte tilbake til Samaria.