Men Salomo bygde sitt eget hus over tretten år, og han fullførte hele huset sitt.

Han bygde også huset i Libanons skog; det var hundre alen langt, femti alen bredt og tretti alen høyt, oppført på fire rekker med sedersøyler, med sedertrestolper plassert på søylene.

Og det ble dekket med sedertre over bjelkene som lå på førtifem søyler, femten i hver rad.

Det var vinduer i tre rekker, med lys som stod mot lys i tre lag.

Alle dører og stolper var firkantede, med vinduer; og lys sto mot lys i tre rekker.

Han laget en portikk av søyler; den var femti alen lang og tretti alen bred, og portikken lå foran dem, sammen med de andre søylene og den tykke bjelken.

Deretter laget han en portikk for tronen, der han skulle dømme – den såkalte domsportikken; den ble dekket med sedertre fra den ene siden av gulvet til den andre.

Huset der han bodde hadde en ytterligere gårdsplass innenfor portikken, bygget på samme måte. Salomo bygde også et hus for faraos datter, som han tok til kone, likt dette portikkbygget.

Alt dette var laget av kostbare steiner, hogget etter nøye mål, saget med sager både innvendig og utvendig – fra grunnfoten opp til kantsteinen og utover mot den store gårdsplassen.

Grunnfoten var av kostbare, store steiner – steiner på ti alen og steiner på åtte alen.

Ovenpå ble det festet kostbare steiner, hogget etter de fastsatte mål, sammen med sedertre.

Den store gårdsplassen omkring var foret med tre rekker hoggede steiner og en rekke sedertrestolper, både for den indre gårdsplassen i Herrens hus og for husets portikk.

Konge Salomo sendte og hentet Hiram fra Tyrus.

Han var en enkemanns sønn fra Naphtali, og hans far var en mann fra Tyrus som arbeidet med bronse; han var fylt med visdom, innsikt og dyktighet i alt arbeid med bronse. Han kom til kong Salomo og utførte alle hans oppgaver.

For han støpte to bronse søyler, som hver var atten alen høye, med en omkrets på tolv alen rundt hver av dem.

Han lagde to smidde bronsekapiteler til å settes på toppen av søylene – begge var fem alen høye.

Han laget også nett med sjakkmønster og lenkekranser som pynt på kapitelenes topp; syv for den ene og syv for den andre.

Han utarbeidet søylene med to rekker av nett rundt for å dekke kapitelenes topp med granateple, og han gjorde det samme for den andre kapitelen.

Kapitelenes utsmykninger på toppen av søylene i portikken var av liljemotiv, og de var fire alen høye.

Og kapitelen på de to søylene hadde også granateple plassert over den sentrale delen ved siden av nettet; det var to hundre granateple, fordelt i rader rundt den andre kapitelen.

Han satte opp søylene i templets portikk; den høyre søylen kalte han Jachin, og den venstre søylen kalte han Boaz.

På toppen av søylene ble det dekorert med liljemotiv, og således ble arbeidet med søylene fullført.

Han laget et smidd sjø, med ti alen fra den ene kanten til den andre; det var helt rundt, og det var fem alen høyt, med en omkrets på tretti alen.

Under kanten, rundt omkring, var det plassert knopper – ti per alen – som omkranset sjøen; disse knoppene var støpt i to rekker.

Sjøen sto på tolv okser, med tre vendt mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst; den var satt oppå dem, og alle deres bakre deler var vendt innover.

Den var en håndbredde tykk, og kanten var utformet som en koppkant, dekorert med liljeblomster; den rommet to tusen bad.

Han lagde ti bronsebaser; hver base var fire alen lang, fire alen bred og tre alen høy.

Basenes utforming var slik: de hadde rammer, og disse lå mellom fremspringene.

På kantene, som lå mellom fremspringene, risset han inn figurer av løver, okser og keruber; på fremspringene lå det en overliggende base, og under løvene og okser ble det gjort delikate utskjæringer.

Hver base hadde fire bronsehjul med bronseplater, og ved hvert av de fire hjørnene var det understøtter; under vasken ble det støpt understøtter ved siden av hver utsmykning.

Munningsåpningen, inne i og over kapitelen, var en alen, men selve åpningen var rund, i henhold til basens utforming, og målte en alen og en halv; på åpningen var det også gravert med figurer med kanter, som var firkantede og ikke runde.

Under kantene var det fire hjul; hjulenes aksler var sammenføyd med basene, og hvert hjul var en alen og en halv alen høyt.

Arbeidet med hjulene var likt det som gjøres på et vognhjul: akslene, navene, felgene og eker var alle støpt i bronse.

Ved hvert av de fire hjørnene på en base var det fire understøtter, som var en integrert del av selve basen.

På toppen av basen var det en rund utstikkende del, en halv alen høy; fremspringene og kantene der var laget på samme måte.

For på platene ved fremspringene og på kantene risset han inn keruber, løver og palmetrær i passende proporsjoner, med ytterligere utsmykninger rundt omkring.

På denne måten laget han de ti basene; alle var støpt i én form, med samme mål og størrelse.

Så laget han ti bronsevasker; hver vask rommet førti bad, målte fire alen, og på hver av de ti basene stod én vask.

Han plasserte fem baser på husets høyre side og fem på venstre side, og han satte sjøen på den høyre siden, vendt mot østsiden der den lå overfor sør.

Og Hiram lagde vaskene, spadene og basene. Slik fullførte Hiram alt arbeidet han gjorde for kong Salomo for Herrens hus.

De to søylene og de to skålene på kapitelen som sto på toppen av dem, samt de to nettverkene som dekket skålene på kapitelen, ble slik utført.

Og fire hundre granateple ble brukt til de to nettverkene – to rekker med granateple for hvert nett, for å dekke de to skålene på kapitelen som stod på søylene.

Og de ti basene, med ti vasker på dem.

Og ett sjø, med tolv okser under.

Og de pottene, spadene og basene – alle disse redskapene, som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av skinnende, klar bronse.

Kongen støpte dem på Jordansletten, på leirgrunnen mellom Succoth og Zarthan.

Og Salomo veide ikke alle karene siden de var altfor mange, og vekten av bronse ble heller ikke beregnet.

Salomo laget alle redskapene til Herrens hus: gullalteret og gullbordet der forsyningsbrødene lå,

og lysestakene av rent gull, fem på høyre side og fem på venstre, foran oraklet – med blomster, lamper og gulltenger,

og skålene, snufrene, basene, skjeene og ildlukene av rent gull; og gullhengslene til dørene både i det indre huset, det aller helligste, og til dørene i tempelet.

Slik ble alt arbeidet som kong Salomo utførte for Herrens hus fullført. Og Salomo førte inn de tingene som David, hans far, hadde viet – både sølvet, gullet og redskapene satte han blant skattene i Herrens hus.