Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

David dro ut dit Saul sendte ham og opptrådte klokt; Saul utpekte ham til leder for sine krigere, og han ble anerkjent av hele folket og også av Sauls tjenere.

Da de kom tilbake, etter at David hadde vendt hjem fra kampen mot filisterne, kom kvinnene ut fra alle Israels byer, med sanger og dans for å møte kong Saul, med trommer, jubel og musikkinstrumenter.

Mens kvinnene spilte, sa de til hverandre: 'Saul har drept tusener, men David har drept titusen.'

Saul ble meget sint, og det de sa, upålte ham; han sa: 'De tilskriver David titusen, mens de kun tilskriver meg tusen. Hva annet kan han få, om ikke kongedømmet?'

Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.

Den neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og inni huset begynte han å profetere; David spilte på sin lyre, slik han ofte gjorde, mens Saul hadde et spyd i hånden.

Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.

Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.

Derfor fjernet Saul ham fra sin nærhet og utpekte ham til leder for en tusen; han gikk ut og kom inn foran folket.

David opptrådte klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.

Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.

Hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.

Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'

Da svarte David: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller mitt familiebånd i Israel, som jeg skulle bli kongens svigersønn?'

Men da tiden var inne for at Saul skulle gi sin datter Merab til David, ble hun i stedet gitt til Adriel, den meholatittiske mannens, som kone.

Sauls datter Michal elsket David, og dette fikk Saul behag.

Saul sa: 'Jeg skal gi henne til ham, for at hun skal bli et hinder for ham, og filisterenes hånd skal vende seg mot ham. Derfor, David, blir du i dag min svigersønn, av en av de to alternativene.'

Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'

Da Sauls tjenere formidlet disse ordene til David, sa han: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med liten anseelse?'

Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.

Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.

Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.

Derfor sto David opp og dro sammen med sine menn; han slo to hundre filisterkrigere, tok forhudene deres og leverte dem hele til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Michal til hustru.

Saul så og erkjente at Herren var med David, og at Sauls datter Michal elsket ham.

Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.

Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.