Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

«Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut for å kjempe mot filisterne. Han drepte dem i stort omfang, og de flyktet fra ham.

En ond ånd fra Herren kom over Saul da han satt i sitt hus med spydet i hånden, mens David spilte på sin harpe.

Saul forsøkte å ramme David med spydet, men David klarte å forsvinne fra hans nærvær, og spydet slo mot veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

Saul sendte også budbringere til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen, og Michal, Davids kone, advarte ham: «Dersom du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»

Derfor slapp Michal David ned gjennom et vindu, og han gikk, flyktet og unnslapp.

Michal tok et bilde (en avgud), la det i sengen, satte en pute av geitehår til støtte og dekket det med et laken.

Da Saul sendte budbringere for å hente David, sa hun: «Han er syk.»

Saul sendte så budbringere igjen for å undersøke David, og han sa: «Før ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»

Da budbærerne kom inn, så de at sengen var satt med et bilde og en pute av geitehår til støtte.

Saul spurte Michal: «Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?» Michal svarte: «Han sa til meg: 'La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?'»

Så David flyktet og unnslapp, og han dro til Samuel i Ramah for å fortelle alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter slo han seg sammen med Samuel og bosatte seg i Naioth.

Det ble fortalt til Saul: «Se, David er i Naioth i Ramah.»

Saul sendte budbringere for å hente David, men da de så en forsamling av profeter som utøvde profeti, og at Samuel sto som deres leder, ble Guds ånd overført til budbærerne, og de begynte også å profetere.

Da dette nådde Saul, sendte han andre budbringere, og de profeterte på samme måte. Saul sendte budbringere en tredje gang, og de begynte også å profetere.

Da dro han selv til Ramah og kom til en stor brønn i Sechu. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» Og en svarte: «Se, de er i Naioth i Ramah.»

Han dro dit til Naioth i Ramah, og Guds ånd var over ham også; han fortsatte å profetere inntil han kom frem til Naioth i Ramah.

Han kledde av seg sine klær og profeterte for Samuel på samme måte, og lå naken hele dagen og natten. Derfor sies det: «Er også Saul en av profetene?»