Og det skjedde slik: Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han beskjed: «Se, David er i Engedis ørken.»

Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk ut for å lete etter David og hans menn på klippene der ville geiter beiter.

Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.

Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.

Men etterpå ble David inderlig berørt, for han hadde kappet afkanten på Sauls kappe.

Han sa til sine menn: «Må Herren forbinde at jeg skal gjøre dette mot min herre, Herrens salvede; jeg vil ikke strekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»

Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.

Senere reiste også David seg og forlot hulen, og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet ned mot jorden og tilba.

Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'

Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'

Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.

La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.

Som de gamle ordtakene sier: Ondskap stammer fra de onde, men min hånd skal ikke være med deg.

Etter hvem har Israels konge kommet ut? Etter hvem forfølger du? Etter en død hund, etter en lopper!

Derfor, la Herren dømme mellom oss; la Ham vurdere, forsvare min sak og levere meg ut av dine hender.

Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.

Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»

Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.

For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.

Og nå, se, jeg vet med sikkerhet at du en dag skal være konge, og at Israels rike skal bli befestet i din hånd.

Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?

Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.