Og Samuel døde; og alle israelittene kom sammen, sørget over ham og begravde ham i huset hans i Ramah. David reiste seg da og dro ned til ørkenen i Paran.

Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.

Navnet på denne mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok kvinne med et vakkert utseende, men mannen var surpomp og ond i sine handlinger, og han tilhørte Kalebs slekt.

David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.

Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»

Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»

Og jeg har hørt at du har seieskjøtere; dine hyrder, som var sammen med oss, ble ikke skadet, og de manglet intet mens de var på Karmel.

Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.

Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.

Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som forlater sin herre.»

Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?

Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.

David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»

«Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»

«De var som en mur for oss både natt og dag, mens vi passet sauene sammen med dem.»

Derfor bør du tenke nøye over hva du vil gjøre, for det er bestemt ondskap mot vår herre og mot hele hans hus; for han er en sønn av Belial, en slik at ingen kan tale med ham.

Da skyndte Abigail seg og tok med seg to hundre brød, to flasker vin, fem forberedte sauer, fem mål med ristet korn, hundre klase druer og to hundre fikenkaker, og lastet alt på esler.

Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.

Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.

David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»

«Og enda mer skal Gud straffe Davids fiender dersom jeg ved daggry lar igjen noe av hans eiendom, selv om det er så ubetydelig som den som tisser mot veggen.»

Da Abigail så David, skyndte hun seg, hoppet av eselet, falt for David med ansiktet mot bakken og bøyde seg ned ved hans føtter.

Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»

«Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»

«For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»

«La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»

«Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse, for Herren vil utvilsomt gjøre ditt hus standhaftig, for du kjemper Herrens kamper og ondskap har aldri blitt funnet hos deg i alle dine dager.»

«Men nå har en mann reist seg for å forfølge deg og søke å ta livet av deg; men din sjel, min herre, skal være bundet sammen med Herren din Guds livsekk, mens sjelene til dine fiender vil han kaste ut, som de kastes ut fra midten av en slynge.»

«Og det skal skje at når Herren har gjort alt det gode for deg, min herre, slik han har talt om deg, og har gjort deg til hersker over Israel,»

«så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»

David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»

«Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»

«For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»

Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»

Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.

Men om morgenen, da vinen var over og Nabal hadde fått høre dette av sin kone, døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.

Og omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.

Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»

Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»

Abigail skyndte seg, reiste seg opp og red på et esel med fem av sine tjenestepiker som fulgte etter henne; hun fulgte Davids budbringere, og ble hans kone.

David tok også Ahinoam fra Jesreel, og de to ble hans koner.

Men Saul hadde gitt sin datter Michal, som var Davids kone, til Phalti, sønn av Laish, som tilhørte Gallim.