Og Herrens ark var i filistrenes land i syv måneder.

Og filistrene innkalte prestene og spåmennene og sa: «Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss med hva vi skal sende den til hans sted.»

De svarte: «Hvis dere sender bort arken til Israels Gud, så send den ikke tom; men gi ham på en eller annen måte et syndoffer, så skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke er fjernet fra dere.»

Da spurte de: «Hva skal syndofferet vi gir ham bestå av?» Og de svarte: «Fem gyldne emeroder og fem gyldne mus, i henhold til antallet herskere blant filistrene, for en plage har rammet dere alle og deres herskere.»

Derfor skal dere lage bilder av deres emeroder og bilder av deres mus som herjer landet, og dere skal ære Israels Gud. Kanskje vil han lette sin hånd over dere, over deres guder og over deres land.

Hvorfor herder dere hjertene deres, slik egypterne og farao herdede sine hjerter? Da han hadde gjort underfulle gjerninger blant dem, lot de folket dra, og de gikk sin vei.

Så lag dere en ny vogn, og ta to melkeokser som aldri har båret åk. Bind oksene til vognen, og før deres kalver hjem fra dem.

Ta deretter Herrens ark og legg den på vognen; legg de gullskattene dere gir ham som syndoffer i en kiste ved siden av den, og send den avsted, så den kan dra.

Se om den beveger seg langs sin kystvei mot Bet-Semes. Hvis den gjør det, har han påført oss dette store onde; men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som slo oss, men at vi ble rammet ved en tilfeldighet.

Og folket gjorde slik. De tok to melkeokser, bandt dem til vognen, og stengte kalvene inne hjemme hos dem.

Deretter la de Herrens ark på vognen, sammen med kisten som inneholdt de gyldne musene og bildene av deres emeroder.

Oksene tok den rette veien mot Bet-Semes og fulgte hovedveien, med et rungende brøl mens de gikk, uten å svinge verken til høyre eller venstre. Filistrenes herskere fulgte etter dem helt inntil grensen til Bet-Semes.

I dalen var innbyggerne i Bet-Semes ute og høstet hveten sin; da de løftet blikket, så de arken og ble glade for å se den.

Vognen kom inn på feltet til Joshua, en betsemit, og stanset ved en stor stein. Der kappet de vognens treverk og ofret oksene som et brennoffer til Herren.

Levittene tok ned Herrens ark og kisten som var med den, der gullskattene var oppbevart, og la dem oppå den store steinen. Samme dag ofret innbyggerne i Bet-Semes både brennopffer og andre offer til Herren.

Da de fem herskerne blant filistrene så dette, vendte de samme dag tilbake til Ekron.

Dette er de gyldne emerodene filistrene ga tilbake som syndoffer til Herren: én for Asdod, én for Gaza, én for Askelon, én for Gat og én for Ekron.

Og de gyldne musene, i antall som tilsvarer alle filistrenes byer under de fem herskernes herredømme – både inngjerdede byer og landsbyer – helt fram til den store steinen i Abel, hvor Herrens ark ble stilt, og som fortsatt står der i feltet til Joshua, den betsemit.

Men Herren slo ned folket i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i hans hellige ark; han slo ned 50 000 og 70 menn blant folket, og folket sørget, for Herren hadde rammet mange med en stor ødeleggelse.

Og innbyggerne i Bet-Semes sa: «Hvem kan stå for denne hellige Herren? Til hvem kan han gå opp fra oss?»

Så sendte de budbringere til folkene i Kirjathjearim og sa: «Filistrene har brakt tilbake Herrens ark; kom ned og hent den til dere.»