Det var en mann fra Benjamin ved navn Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bechorath, sønn av Aphiah, en benjamitt, en mektig mann med stor styrke.

Han hadde en sønn som het Saul, en fremragende ung mann, så kjekk og strålende at det ikke fantes noen bedre blant Israels barn; fra skuldrene og opp var han høyere enn alle de andre.

Men Kish, Sauls far, hadde mistet sine esler. Da sa han til sin sønn Saul: 'Ta nå med deg en av dine tjenere, reis opp og let etter eslene.'

Han gikk gjennom Efraims fjell og gjennom landet Shalisha, men der fant de dem ikke; så gikk de gjennom landet Shalim, men de var heller ikke der, og til slutt gjennom benjamittens land de vandret, men fant dem ikke.

Da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener: 'Kom, la oss vende tilbake, for at far ikke skal bli bekymret for eslene og glemme oss.'

Tjeneren svarte: 'Se, det finnes en mann av Gud i denne byen, en hederlig mann; alt han sier vil utvilsomt skje. La oss dra dit, kanskje han kan vise oss veien vi skal ta.'

Saul sa så til sin tjener: 'Men se, om vi drar, hva skal vi by på? For brødet er oppbrukt i karene våre, og vi har ingen gave å gi til denne man av Gud. Hva har vi da?'

Tjeneren svarte igjen: 'Se, jeg har her en fjerdedel av en shekel sølv, som jeg kan gi til Guds mann for å vise oss veien.'

(Tidligere, i Israel, når en mann oppsøkte Gud, sa han: 'Kom, la oss dra til seeren,' for den som nå kalles en profet, ble i gamle dager kalt en seer.)

Da sa Saul til tjeneren: 'Godt sagt; kom, la oss drikke oss frem til ham.' Så dro de til byen der Guds mann oppholdt seg.

Mens de gikk opp mot byens høyde, møtte de unge piker som var ute for å hente vann, og de spurte: 'Er seeren her?'

Pikene svarte: 'Ja, han er her; se, han står rett foran dere. Skynd dere, for han kom til byen i dag, og folket ofrer i dag på høyden.'

Så snart dere kommer inn i byen, vil dere umiddelbart finne ham, før han går opp til høyden for å spise. For folket venter med å spise inntil han kommer, for han velsigner offeret; og deretter spiser de som er innkalt. Skynd dere derfor, for omtrent nå vil dere finne ham.

De gikk inn i byen, og da de var kommet, så de at Samuel kom ut for å gå opp til høyden.

Herren hadde dagen før Sauls ankomst hvisket til Samuel og sagt:

«I morgen, omtrent nå, vil jeg sende deg en mann fra Benjamin, og du skal salve ham til å bli leder over mitt folk Israel, så han kan redde dem fra filisternes hender. Jeg har sett på mitt folk, for deres rop har nådd meg.»

Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: «Se, dette er mannen jeg snakket om! Han skal regjere over mitt folk.»

Saul nærmet seg Samuel ved porten og sa: 'Vær så snill, fortell meg hvor seerens hus ligger.'

Samuel svarte: 'Jeg er seeren; følg meg opp til høyden, for dere skal spise sammen med meg i dag, og i morgen slipper jeg deg fri og forteller alt som preger ditt hjerte.'

Og når det gjelder dine esler som forsvant for tre dager siden, bekymre deg ikke for dem; de er funnet. Og hvem bærer alt Israels begjær? Er det ikke du og hele din fars hus?

Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie den minste av alle i Benjamin? Hvorfor taler du da slik til meg?'

Samuel tok Saul og hans tjener med seg og førte dem inn i salen, hvor han lot dem sitte på den fremste plassen blant de innkalte, omtrent tretti til antall.

Han sa til kokken: 'Hent den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa skulle settes til side.'

Kokken hentet frem skulderen og det som var på den, og la det foran Saul. Så sa Samuel: 'Se, dette er det som er igjen. Sett det foran deg og spis, for inntil nå har det blitt holdt til deg siden jeg sa at jeg hadde invitert folket.' Og den dagen spiste Saul med Samuel.

Da de kom ned fra høyden og inn i byen, talte Samuel med Saul på toppen av huset.

De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul til toppen av huset og sa: 'Kom opp, så jeg kan sende deg av gårde.' Saul sto da opp, og sammen dro han og Samuel ut.

Da de nærmet seg byens ytterkant, sa Samuel til Saul: 'La tjeneren gå foran oss' – og han gikk foran – 'men vent en liten stund, så jeg kan vise deg Guds ord.'