Og Jehoshaphats sønn regjerte i hans sted, og han styrket seg mot Israel.

Og han utplasserte styrker i alle de befestede byene i Juda, og han opprettet garnisoner i Judas land og i byene i Efraim, som Asa, hans far, hadde tatt.

Og Herren var med Jehoshaphat, fordi han fulgte de første veier slik hans far David hadde gjort, og fortrakk seg ikke til Baalim.

Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud, og ikke etter Israels skikker.

Derfor opprettholdt Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda brakte gaver til Jehoshaphat, og han hadde rikdom og ære i overflod.

Og hans hjerte var hengivent til Herrens veier; dessuten fjernet han de høyede stedene og de avgudsofferstedene i Juda.

I det tredje år av sin regjering sendte han bud til sine fyrster, til blant andre Benhail, Obadja, Sakarja, Nethanael og Mikaia, for å undervise i Judas byer.

Med dem sendte han også levitter, nemlig Semaia, Nethania, Zebadja, Asahel, Shemiramoth, Jehonatan, Adonja, Tobija og Tobadonja, og med dem var også Elisjamma og Jehoram, prester.

De underviste i Juda og hadde Herrens lovs bok med seg, og gikk omkring i alle Judas byer for å lære folket opp.

Og Herrens frykt falt over alle de omkringliggende rikene, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.

Også noen av filisterne brakte gaver til Jehoshaphat og tribut i sølv, og araberne brakte ham flokker med syv tusen syvhundre vær og syv tusen syvhundre geiter.

Og Jehoshaphat vokste svært mektig; han bygde slott i Juda og befestede byer.

Han hadde omfattende virksomhet i Judas byer, og krigsfolket, tapre helter, var å finne i Jerusalem.

Dette er antallet etter fedrenes slektsgang: Fra Juda, hærkapteinene for tusener; Adnah, den øverste, ledet med 300 000 tapre menn.

Rett etter ham var Jehohanan, hærkapteinen, med 280 000 menn.

Dernest var Amasia, sønn av Sikri, som villig overga seg til Herren; med ham var det 200 000 tapre krigere.

Fra Benjamin var Eliada, en tapper mann, og med ham var det 200 000 bevæpnede menn med bue og skjold.

Rett etter ham var Jehozabad, med 180 000 menn som var klare til kamp.

Disse tjente kongen, sammen med de som kongen hadde plassert i de befestede byene over hele Juda.