Da sa Salomo: «Herren har sagt at han skal bo i den tette mørke.»

Men jeg har reist et hjem for deg, et sted for ditt evige opphold.

Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels forsamling, og hele forsamlingen reiste seg.

Han sa: «Velsignet være Israels HERRE, Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David, og sa:

«Siden den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus i, for at mitt navn skulle være der; heller utpekte jeg ingen til å styre over mitt folk Israel.»

«Men jeg har utvalgt Jerusalem, så mitt navn kan være der; og jeg har utpekt David til å være over mitt folk Israel.»

Da var det i mitt far Davids hjerte å bygge et hus til ære for navnet til Israels HERRE, Gud.

Men Herren sa til min far David: «Så lenge det har ligget i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du rett, for det var oppriktig ment.»

«Likevel skal du ikke bygge huset; det er din sønn, den som skal komme fra dine ledd, som skal reise et hus til ære for mitt navn.»

Derfor har Herren oppfylt sitt ord slik han sa: Jeg har reist meg opp på min far Davids sted, og satt meg på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for navnet til Israels HERRE, Gud.

I det huset har jeg plassert arken, hvor Herrens pakt med Israels barn er oppbevart.

Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.

For Salomo hadde laget en kobberplattform, fem albuer lang, fem albuer bred og tre albuer høy, som han plasserte midt på gårdsplassen; der sto han, bøyde knærne foran hele forsamlingen, og strakte ut sine hender mot himmelen.

Han sa: «Å, Israels HERRE, Gud, det finnes ingen Gud som deg verken i himmelen eller på jorden; du som holder din pakt og viser miskunn til dine tjenere som vandrer for deg med hele sitt hjerte.

Du har oppfylt det du lovet din tjener David, min far; du talte med din munn og oppfylte det med din hånd, slik det er i dag.»

«Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»

«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»

«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»

«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»

«Måtte dine øyne være åpne mot dette huset, dag og natt, på det stedet der du sa at du ville sette ditt navn, så du lytter til den bønn din tjener retter mot dette stedet.»

«Lytt derfor til bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel, som de fremsetter for dette stedet; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, så tilgi.»

«Om en mann synder mot sin neste, og det kreves at han avlegger ed for å sverge, og denne ed bringes for ditt alter i dette huset;

da ber jeg deg: hør fra himmelen og døm dine tjenere ved å straffe den onde og la ham få det han fortjener for sine handlinger, og rettferdiggjøre den rettferdige etter hans rettferdighet.»

«Og om ditt folk Israel havner i trøbbel for fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om, bekjenner ditt navn, ber til deg og anmoder i dette huset;

da, hør fra himmelen og tilgi synder for ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.»

«Når himmelen har vært forseglet og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de likevel ber til dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder mens du straffer dem;

da, hør fra himmelen og tilgi synder for dine tjenere og for ditt folk Israel, når du har lært dem den rette vei de skal vandre, og send regn over landet du har gitt ditt folk til arv.»

«Om det oppstår hungersnød i landet, eller om pest, tørke, muggsopp, gresshopper eller kvelertangler rammer, og om deres fiender omringer dem i byene deres – uansett hvor stor plagen eller sykdommen måtte være;

da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;

da, hør fra din bolig i himmelen, og tilgi, og døm hver enkelt etter alt det gode og onde i hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter.»

«Måtte de da frykte deg og vandre etter dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.»

«Og om en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din mektige hånd og utstrakte arm; om han kommer og ber i dette huset;

da, hør fra himmelen, fra din bolig, og oppfyll alt det den fremmede anmoder om, så alle folk på jorden kan få vite ditt navn, og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og så de forstår at dette huset, som jeg har bygd, er kalt etter ditt navn.»

«Om ditt folk drar ut for å kjempe mot sine fiender etter den vei du sender dem, og de retter sine bønner mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd til ære for ditt navn;

da, hør deres bønn og påkallelse fra himmelen, og bistå dem i deres sak.»

«Om de synder mot deg – for ingen unngår å synde – og du blir sint på dem og overgir dem til fiendene, slik at de blir tatt til fange og ført bort til et land, enten det er nært eller fjernt;

men om de innser sin skyld i det landet de er ført til, og vender om og ber til deg og sier: 'Vi har syndet, vi har handlet galt, og vi har gjort ondt';

om de vender seg til deg med hele sitt hjerte og sin sjel i fangenskapets land, det landet de er ført til, og ber om sitt land, som du ga deres fedre, om byen du utvalgte, og om huset jeg har bygd til ære for ditt navn;

da, hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelser, stå opp for deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.»

«Nå, min Gud, la – jeg ber deg – dine øyne være åpne og dine ører lytte til den bønn som rettes mot dette stedet.»

«Stå derfor opp, å, Israels HERRE, Gud, til din hvileplass, du og arken med din styrke; la dine prester, å, Herren Gud, bli kledd med frelse, og la dine hellige fryde seg over godhet.»

«Å, Israels HERRE, Gud, vend ikke bort ditt smil fra din salvede; husk de miskunnsfulle gjerningene overfor din tjener David.»