Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmyke og milde vesen; jeg er selv lav blant dere når jeg er til stede, men når jeg er fraværende, er jeg dristig mot dere:

Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.

For selv om vi vandrer etter kjødet, kjemper vi ikke med kjødelige midler:

For våre krigsvåpen er ikke jordiske, men mektige gjennom Gud til å rive ned sterke festninger;

Vi river ned alle forestillinger og alt som er oppblåst og reiser seg imot Guds kunnskap, og fanger hver tanke slik at den underkaster seg Kristi lydighet;

og vi er beredt til å ta hevn for all ulydighet når deres lydighet har fullbyrdet seg.

Ser dere kun det ytre? Om noen tror for seg selv at han tilhører Kristus, la ham da innse at slik som han er Kristi, så tilhører også vi Kristus.

For selv om jeg skulle rose vår myndighet ytterligere – den Herren har gitt oss for å bygge dere opp, og ikke for å ødelegge – ville jeg ikke være i skam:

det vil si at det ikke skal se ut som om jeg ønsker å skremme dere med brev.

For det sies at hans brev er vektige og kraftfulle, mens hans fysiske nærvær er svakt og hans ord ubetydelige.

La den slik tenke at slik som vi opptrer med ord i våre brev når vi er fraværende, slik vil vi også handle når vi er til stede.

For vi tør ikke stille oss på lik linje med dem, eller sammenligne oss med dem som roser seg selv; de som bare måler seg selv og sammenligner seg innbyrdes, er ikke kloke.

Men vi skal ikke rose oss over ting ut over vår målestokk, men etter den målestokken Gud har fordelt til oss – en målestokk som også rekker helt til dere.

For vi strekker oss ikke ut over vår evne, som om vi ikke hadde nådd dere; for vi har også kommet like langt for å forkynne evangeliet om Kristus:

vi skryter ikke av ting utenfor vår evne – det vil si andres arbeid – men vi har håp om at, når deres tro vokser, vil dere utvide oss i overflod etter vår målestokk.

For å forkynne evangeliet i de områdene utenfor dere, og ikke for å skryte av andres forberedte anstrengelser.

Men den som skryter, la ham skryte i Herren.

For det er ikke den som selv priser seg, men den som Herren priser, som er godkjent.