Ville Gud at dere kunne bære litt på min dårskap, og virkelig holde ut med meg.

For jeg er dypt sjalu på dere med en from sjalusi; for jeg har forlovet dere til én ektemann, for å kunne presentere dere som kysk jomfru for Kristus.

Men jeg frykter at, slik som slangen lurte Eva med sin list, skal også deres sinn forderves og miste den enkle troen som finnes i Kristus.

For om en som kommer og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynnet, eller om dere tar imot en annen ånd, som dere ikke har tatt imot, eller et annet evangelium, som dere ikke har akseptert, da bør dere vel holde ut med ham.

For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.

Selv om jeg kan fremstå røff i talen, mangler jeg ikke kunnskap; vi har gjort oss helt gjennomsiktige for dere i alle ting.

Har jeg gjort noe galt ved å ydmyke meg slik at dere kan bli opphøyde, fordi jeg har forkynnet Guds evangelium uten forbehold?

Jeg ranet andre menigheter og tok deres lønn, for å kunne tjene dere.

Da jeg var hos dere, var jeg i nød, men ble ikke en byrde for noen, for det jeg manglet, fylte brødrene fra Makedonia det opp; i alt har jeg tatt vare på at jeg ikke skal bli til bry, og slik vil jeg fortsette.

Ettersom Kristi sannhet bor i meg, vil ingen stoppe meg fra å skryte i Achaia.

Hvorfor, spør dere? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.

Men det jeg foretar meg, det vil jeg fortsette med, for å hindre at de som søker anledninger får en, slik at det de skryter av, til slutt skal vise seg å være som det vi skryter av.

For slike er falske apostler, bedragerske arbeidere som fremstiller seg som Kristi apostler.

Og det er ikke rart, for selv Satan forvandler seg til en engel av lys.

Derfor er det ikke noe stort om hans tjenere også forvandles til tjenere av rettferdighet; deres slutt skal ifølge deres gjerninger.

Jeg sier det om igjen: la ingen tro at jeg er en tåpe; om dere likevel skulle mene det, så motta meg som en tåpe, at jeg litt kan få anledning til å skryte.

Det jeg sier, sier jeg ikke med Herrens godkjennelse, men snarere som en tåpe i min selvsikre skryt.

Siden mange skryter av kjødet, vil jeg også skryte.

For dere tåler gjerne dårer, når dere selv anser dere som kloke.

For dere holder ut om en mann setter dere i trelldom, om en mann plager dere, om en mann tar fra dere, om en mann opphøyer seg, eller om en mann slår dere i ansiktet.

Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.

Er de hebreere? Så er jeg det. Er de israelitter? Så er jeg det. Er de Abrahams ætt? Så er jeg det.

Er de tjenere for Kristus? (jeg snakker kanskje tåpelig) Jeg er det enda mer; i slit har jeg arbeidet i større grad, blitt tilfalt piskeslag i overmål, vært fengslet oftere og opplevd døden gjentatte ganger.

Blant jødene fikk jeg førti piskeslag fem ganger, med ett unntak.

Tre ganger ble jeg slått med forstaver, en gang ble jeg steinkastet, tre ganger opplevde jeg skipsvrak, og en natt og en dag tilbrakte jeg i dypet.

Jeg har reist ofte, opplevd farer på vannet, fare for røvere, trusler fra egne landsmenn, trusler fra hedninger, farer i byen, i ødemarken, til sjøs og blant falske brødre.

Jeg har kjent på utmattelse og smerte, vært mange ganger årvåken, opplevd sult og tørst, faste ofte, og kjent kulde og nakenhet.

I tillegg til disse ytre forholdene, har den daglige byrden med omsorgen for alle menighetene rammet meg.

Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?

Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som gjelder mine svakheter.

Gud, Faderen til vår Herre Jesus Kristus, som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver.

I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen bevoktet med en garnison, med hensikt å fange meg:

Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned ved murveggen og unnslapp hans hender.