Men jeg bestemte med meg selv at jeg ikke skulle komme tilbake til dere med sorg.

For om jeg gjør dere lei, hvem er det da som gjør meg glad, om ikke den som blir lei på grunn av meg?

Og jeg skrev dette samme budskapet til dere, for at da jeg kom, skulle jeg ikke få sorg på grunn av dem jeg burde glede meg over; for jeg har full tillit til dere alle, siden min glede er deres glede.

For i stor smerte og hjerteskjær skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli lei dere, men for at dere skulle få vite om den overveldende kjærligheten jeg har til dere.

Men hvis noen har forårsaket sorg, var det ikke for å såre meg, bare delvis, slik at jeg ikke skal legge for mye ansvar på dere alle.

For en slik mann er allerede tilstrekkelig straffet, slik den har rammet mange.

Derfor burde dere tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal drukne i altfor mye sorg.

Derfor ber jeg dere om å befeste deres kjærlighet til ham.

Det var også med dette formål at jeg skrev, for å se beviset på at dere er lydige i alt.

Til den som dere tilgir noe, tilgir jeg også; for om jeg har tilgitt noe til en person, så tilgir jeg det for deres skyld, i Kristi sted.

For at Satan ikke skal få et fortrinn over oss, for vi er ikke uvitende om hans listige planer.

Dessuten, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og Herren åpnet en dør for meg,

fantes det ikke fred for min sjel fordi jeg ikke fant min bror Titus; men etter å ha tatt farvel med dem, dro jeg videre til Makedonia.

Takk være Gud, som alltid lar oss seire i Kristus, og som overalt gjennom oss gjør hans kunnskap kjent.

For for oss er vi for Gud en velduft av Kristus, blant dem som blir frelst og blant dem som går til grunne:

til den ene er vi en duft som fører til død, og til den andre en duft som fører til liv. Og hvem er da tilstrekkelig for dette?

For vi er ikke blant dem som forvrenger Guds ord, men vi er oppriktige og taler for Gud, foran ham, i Kristus.