Og det skjedde at da HERREN ville ta Elias opp til himmelen med en virvelvind, dro Elias sammen med Elisa fra Gilgal.

Og Elias sa til Elisa: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Elisa svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.

Og profetenes sønner som var i Betel kom fram til Elisa og sa: «Vet du at HERREN i dag skal ta bort din herre fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; hold dere stille.»

Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.

Og profetenes sønner som var i Jeriko kom til Elisa og sa: «Vet du at HERREN i dag skal ta bort din herre fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; hold dere stille.»

Og Elias sa til ham: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og de to fortsatte videre.

Og femti av profetenes sønner dro ut og sto på avstand for å se, mens de to sto ved Jordan.

Elias tok sin kappe, brettet den sammen og slo på vannene, slik at de delte seg og lot de to gå over på tørr grunn.

Da de hadde krysset, sa Elias til Elisa: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisa svarte: «Jeg ber deg, gi meg en dobbel del av din ånd.»

Elias sa: «Du har bedt om noe vanskelig; men om du ser meg når jeg blir tatt bort, skal det skje for deg, men hvis ikke, skal det ikke skje.»

Mens de fortsatte å gå og snakke, skjedde det at en ildvogn med ildhester kom fram og skilte dem fra hverandre; Elias ble tatt opp til himmelen med en virvelvind.

Elisa så dette og ropte: «Min far, min far, Israels vogn og hestene!» Men han fikk ham ikke se mer; han tok da sitt eget klede og rev det i to.

Han tok også Elias’ kappe som hadde falt, og vendte tilbake for å stå ved bredden av Jordan.

Da han tok Elias’ kappe som hadde falt, slo han på vannene og sa: «Hvor er Elias’ HERRE, hans Gud?» Da vannene delte seg, gikk Elisa over.

Og profetenes sønner, som var i Jeriko for å se ham, sa: «Elias’ ånd hviler over Elisa.» De kom for å møte ham og bøyde seg ned foran ham.

De sa til ham: «Se, dine tjenere er femti sterke menn; la dem gå, jeg ber deg, og let etter din herre, så han ikke skulle ha blitt tatt opp av HERRENS ånd og kastet på et fjell eller ned i en dal.» Men han svarte: «Dere skal ikke sende dem.»

Da de presset ham til han ble flau, sa han: «Send.» Så de sendte ut femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

Da de kom tilbake til ham (for han ble værende i Jeriko), sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere: dra ikke ut?»

Byens menn sa til Elisa: «Se, jeg ber deg, byen ser fin ut slik min herre ser det, men vannet forsvinner og jorden er øde.»

Han sa: «Gi meg en ny krukke og fyll den med salt.» Så brakte de den til ham.

Han gikk ut til kilden, kastet salt i vannet og sa: «Slik sier HERREN: Jeg har helbredet disse vann; herfra skal det ikke lenger være død eller øde land.»

Og vannene har blitt helbredet til denne dag, slik Elisa sa det.

Han dro derfra til Betel, og mens han gikk opp, kom små barn ut fra byen, hånet ham og sa: «Gå opp, du skalle; gå opp, du skalle!»

Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i HERRENS navn. Da kom to hongebjørner ut fra skogen og rev i stykker førti-to av dem.

Deretter dro han til Karmel, og så vendte han tilbake til Samaria.