Nå begynte Jehoram, Ahabs sønn, å regjere over Israel i Samaria, i det attende året av Jehoshaphat, Judas konge, og han regjerte i tolv år.

Han handlet ondt i Herrens øyne, men ikke slik som faren og moren hans, for han fjernet den avguden av Baal som faren hadde laget.

Likevel hengt han seg fast til de synder som tilhørte Jeroboam, Nebats sønn, og som førte Israel til synd; han avveg ikke fra dem.

Mesha, Moabs konge, var en sauegjeter, og han betalte kongen av Israel hundretusen lam og hundretusen vær, med ull.

Men da Ahab var død, gjorde Moabs konge opprør mot Israel.

Kongen Jehoram gikk da ut fra Samaria og telte hele Israel.

Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'

Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'

Så dro kongene av Israel, Juda og Edom av sted, og de la ut på en reise som skulle ta syv dager, men det var ingen vannkilder for hæren eller for dyrene som fulgte med.

Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'

Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'

Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.

Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'

Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'

Men nå, før meg inn en spillemann. Og da spillemannen begynte å spille, kom Herrens hånd over ham.

Han sa: 'Slik sier Herren: Fyll denne dalen med grøfter.'

For slik sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, likevel skal den dalen bli fylt med vann, slik at dere kan drikke, både dere, deres flokker og dyrene deres.

Og dette er bare en liten sak for Herren; han vil også overgi moabittene i deres hender.

Dere skal angripe hver inngjerdet by og enhver utvalgt by, felle alle gode trær, stenge alle brønner og ødelegge enhver god jord med steiner.

Og det skjedde om morgenen, da brennofferet ble lagt fram, at se, vann kom via Edoms vei, og landet ble fylt med vann.

Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustningen, og stilte seg ved grensen.

De sto tidlig opp om morgenen, og solen strålte over vannet, slik at moabittene så at vannet på den andre siden var rødt som blod.

De sa: 'Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre ned. Nå, Moab, til byttet!'

Da de nådde Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, slik at de flyktet foran dem. Likevel forfulgte de moabittene og slo dem ned selv på deres eget land.

De slo ned byene, og på hver god jord kastet hver mann sine steiner og fylte den. De stengte alle brønner og felling alle gode trær; bare i Kirharaseth lot de steinene stå, men slyngekasterne gikk rundt og slo dem ned.

Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn med sverd for å trenge frem helt til Edoms konge, men de lykkes ikke.

Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på bymuren. Stor forargelse reiste seg mot Israel, og de lot ham, før de vendte tilbake til sitt eget land.