Og det skjedde etter dette at kongen over Ammonittene døde, og hans sønn Hanun tok tronen i hans sted.

Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.

Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»

Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte dem den ene halvdelen av skjegget, kuttet klærne deres i midten helt ned til baken, og sendte dem bort.

Da de fortalte dette til David, sendte han for å hente dem, for mennene var svært flau; og kongen sa: »Vent i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut, og vend deretter tilbake.«

Da Ammonittene så at de hadde brakt skam over David, sendte de og leide inn syrianere fra Bethrehob og fra Zoba, tjue tusen infanterister, fra kong Maacah tusen mann, og fra Ishtob tolv tusen mann.

Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og all hæren av de tapre krigerne.

Ammonittene gikk ut og stilte seg i kamp ved portens inngang, mens syrianerne fra Zoba, Rehob, Ishtob og Maacah stilte seg opp på marken.

Da Joab så at fienden var samlet både foran og bak ham, valgte han Israels beste menn og stilte dem opp mot syrianerne.

Resten av folket overlot han til hånden til sin bror Abishai, slik at han kunne stille dem opp mot Ammonittene.

Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.«

Vær modige, la oss kjempe for vårt folk og for Guds byer, så skal Herren gjøre det han anser som godt.

Joab og hans menn nærmet seg da for å kjempe mot syrianerne, og de flyktet for dem.

Da Ammonittene så at syrianerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai og trakk seg inn i byen. Slik vendte Joab fra Ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.

Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.

Hadarezer sendte bud og førte ut de syrianerne som bodde på den andre siden av elven; de kom til Helam, og Shobach, hovedmannen i Hadarezers hær, gikk foran dem.

Da dette nådde David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og dro til Helam, men syrianerne stilte seg opp mot David og kjempet imot ham.

Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der.

Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.