Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'

Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.

Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'

Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'

Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.

Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'

Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'

Kvinnen fra Tekoah svarte: 'Min herre, o konge, synden hviler over meg og min fars hus, men du og din trone er uten bebreidelse.'

Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'

Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'

Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'

Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'

For vi er dødelige, som vann utgytt på jorden som ikke kan samles opp igjen; Gud viser ingen favor, men han sørger for at den forviste ikke blir helt forkastet.

Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'

For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.

Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'

Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'

Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'

For å få frem denne talemåten gjorde din tjener Joab dette; og min herre, kongen, er vis, med visdom som en Guds engel, til å kjenne alt som finnes på jorden.

Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'

Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og takket kongen, og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, for du har oppfylt din tjener sitt ønske.'

Så reiste Joab seg, dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.

Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.

I hele Israel var det imidlertid ingen som ble priset for sin skjønnhet som Absalom; fra sålen opp til hodet var han fullstendig plettfri.

Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.

Absalom fikk tre sønner og én datter, som het Tamar. Hun var en kvinne med en vakker fremtoning.

Absalom oppholdt seg i Jerusalem i hele to år uten å få se kongens ansikt.

Derfor sendte han etter Joab for å få ham til å møte kongen, men Joab ville ikke komme til ham; og da han sendte bud en andre gang, ville han heller ikke komme.

Da sa Absalom til sine tjenere: 'Se, Joabs jord ligger nær min, og der dyrker han bygg. Gå så og sett den i brann!' Og Absaloms tjenere satte marken i brann.

Joab reiste seg og gikk til Absaloms hus og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt min jord i brann?'

Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'

Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.