Og det skjedde at der var en mann fra Belial, ved navn Sheba, sønn av Bichri, en benjamitt. Han blåste i et horn og sa: «Vi har ingen del i David, og vi har ikke arv i Jeses sønn. Hver mann til sitt telt, Israels folk!»

Slik reiste hver mann i Israel opp fra Davidens følge og fulgte Sheba, sønn av Bichri, mens Juda-stammen holdt fast ved sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.

David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.

Da sa kongen til Amasa: «Samle Juda-folket for meg innen tre dager, og vær her til stede.»

Amasa dro for å samle Juda, men han ventet lenger enn den fastsatte tiden han hadde fått.

David sa da til Abishai: «Nå vil Sheba, sønn av Bichri, påføre oss mer skade enn Absalom gjorde. Ta din herres menn og forfølg ham, slik at han ikke får befæstede byer og slipper unna oss.»

Joabs menn, kheretittene, pelethittene og alle de sterke mennene gikk ut etter ham, og de dro fra Jerusalem for å forfølge Sheba, sønn av Bichri.

Da de kom til den store steinen som ligger i Gibeon, gikk Amasa foran dem. Joabs klesplagg var spent med et belte, der et sverd var festet ved hans lunger, men da han gikk frem, falt det ut.

Joab spurte Amasa: «Er du frisk, min bror?» Og han tok Amasa i skjegget med sin høyre hånd for å kysse ham.

Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; derfor slo Joab ham i det femte ribben, og blodet rant ut over jorden. Han slo ham ikke igjen, og Amasa døde. Slik forfulgte Joab og hans bror Abishai Sheba, sønn av Bichri.

En av Joabs menn stod ved ham og sa: «La den som favoriserer Joab og er for David, gå etter Joab.»

Amasa lå og blødde midt på veien. Da en mann så at alle stod stille, fjernet han Amasa fra veien og over til marken, og kastet et klede over ham, for han merket at alle som passerte, stoppet opp.

Da Amasa var fjernet fra veien, forfulgte alle Joab for å jakte på Sheba, sønn av Bichri.

Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bethmaachah og blant alle berittene, og de ble samlet og dro også etter ham.

De kom og beleiret ham i Abel i Bethmaachah, og reiste en vollmur mot byen som lå ved en grøft. Alle folkemengden med Joab slo mot muren for å rive den ned.

Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Jeg ber deg, Joab, kom hit slik at jeg kan snakke med deg.»

Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er meg.» Da sa hun: «Hør ordene til din tjenerinne.» Han svarte: «Jeg hører.»

Da talte hun: «Tidligere pleide de å si: ‚De skal utvilsomt søke råd ved Abel, og der ble saken avgjort.‘»

«Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge både en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære HERRENS arv?»

Joab svarte: «Nei, langt fra, det ville ikke være meg å fortære eller ødelegge.»

«Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»

Kvinnen gikk med sin visdom ut til hele folket. De kappe av Sheba, sønn av Bichri, og kastet hans hode til Joab. Joab blåste i hornet, og alle trakk seg tilbake fra byen, hver mann til sitt telt. Deretter vendte Joab tilbake til kongen i Jerusalem.

Joab hadde overoppsyn med hele Israels hær, og Benaiah, sønn av Jehoiada, hadde ledelsen over kheretittene og pelethittene.

Adoram hadde ansvaret for tributtene, og Jehoshaphat, sønn av Ahilud, var skriver.

Sheva var skribent, og Zadok og Abiatar var prester.

Også Ira, jairitten, var en ledende tjenestemann ved David.