Verse 1
Og David talte til Herren med ordene i denne sangen på den dagen da Herren hadde frigjort ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd:
Verse 2
Og han sa: Herren er min klippe, mitt feste og min frelser;
Verse 3
Gud, min klippes Gud; på ham stoler jeg. Han er mitt skjold og frelsens horn, mitt høye tårn, min tilflukt og min frelser; du redder meg fra vold.
Verse 4
Jeg vil tilkalle Herren, som er verdig all pris, og slik skal jeg bli frelst fra mine fiender.
Verse 5
Da dødens bølger omringet meg, og flommer av ugudelige mennesker gjorde meg redd;
Verse 6
da helvetes sorger omsluttet meg, og dødens snarer holdt meg tilbake;
Verse 7
i min nød ropte jeg til Herren og henvendte meg til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og min bønn nådde hans ører.
Verse 8
Da skalv og dirret jorden, og himmelens fundamenter rystet, fordi han var vred.
Verse 9
Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild kom ut fra hans munn og slukte alt; der ble det tent glødende kull.
Verse 10
Han bøyde ned himmelen og kom ned, og mørke lå under hans føtter.
Verse 11
Han red på en kerub og fløy, og ble sett på vindens vinger.
Verse 12
Han omga seg med mørke telt, med mørke vann og tette skyer fra himmelen.
Verse 13
Gjennom den strålende glans foran ham ble glødende kull tent.
Verse 14
Herren tordnet fra himmelen, og den Høyeste løste sin røst.
Verse 15
Han sendte ut piler og spredte dem, og lyn ødela dem.
Verse 16
Havets kanaler åpenbarte seg, og verdens fundamenter ble avslørt ved Herrens irettesettelse, ved utblåsningen fra hans nesebor.
Verse 17
Han kom ned fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.
Verse 18
Han frigjorde meg fra min mektige fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
Verse 19
De omringet meg i ulykkestimen, men Herren var min tilflukt.
Verse 20
Han førte meg ut til et romslig sted og frelste meg fordi han frydet seg over meg.
Verse 21
Herren belønnet meg etter min rettferdighet; etter renheten i mine hender har han gjengjeldt meg.
Verse 22
For jeg har holdt Herrens veier og har ikke avveket ondskapsfullt fra min Gud.
Verse 23
For alle hans dommer lå foran meg, og av hans bud har jeg ikke gått bort fra dem.
Verse 24
Jeg var rettferdig for hans øyne og holdt meg unna min ugudelighet.
Verse 25
Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter den renhet han ser i meg.
Verse 26
Mot den barmhjertige lar du deg fremstå barmhjertig, og mot den rettferdige lar du deg fremstå rettferdig.
Verse 27
Mot den rene lar du deg vise som ren, og mot den opprørske lar du deg vise som usmakelig.
Verse 28
De elendige skal du frelse, men dine øyne er på de hovmodige, for at du skal kunne knuse dem.
Verse 29
For du er min lampe, o Herre, og Herren vil lyse opp mitt mørke.
Verse 30
For ved deg har jeg løpt gjennom en hær, og ved min Gud har jeg hoppet over en mur.
Verse 31
Når det gjelder Gud, er hans vei fullkommen og Herrens ord er prøvet; han er et skjold for alle som stoler på ham.
Verse 32
For hvem er Gud, om ikke Herren? Og hvem er en klippe, om ikke vår Gud?
Verse 33
Gud er min styrke og min kraft, og han gjør veien min fullkommen.
Verse 34
Han gjør mine føtter like lette som hjortens, og han stiger meg opp på mine høye steder.
Verse 35
Han lærer mine hender å kjempe, slik at en stålbue blir knust av mine armer.
Verse 36
Du har også gitt meg skjoldet av din frelse, og din mildhet har gjort meg mektig.
Verse 37
Du har utvidet mine skritt, slik at mine føtter ikke har sklidd.
Verse 38
Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem, og jeg har ikke stoppet før jeg hadde utslettet dem.
Verse 39
Jeg har utslettet og såret dem, slik at de ikke kunne reise seg; ja, de har falt under mine føtter.
Verse 40
For du har iført meg styrke til kamp; dem som reiste seg mot meg, har du underkuet.
Verse 41
Du har også gitt meg fiendenes nakker, slik at jeg kan knuse dem som hater meg.
Verse 42
De søkte hjelp, men det var ingen som kunne frelse dem; selv kalte de på Herren, men han svarte dem ikke.
Verse 43
Så slo jeg dem som jordens støv, jaget dem ned som gatemøkk og spredte dem vidt omkring.
Verse 44
Du har også frigjort meg fra mitt folks strid, og holdt meg fremme som leder for hedningene; folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
Verse 45
Fremmede skal underkaste seg meg; så snart de hører, vil de adlyde meg.
Verse 46
Fremmede skal forsvinne, og de vil frykte og trekke seg tilbake fra sine tilholdssteder.
Verse 47
Herren lever; velsignet være min klippe, og opphøyet være Gud, klippen i min frelse.
Verse 48
Det er Gud som hevner meg og fører folkeslagene ned under meg,
Verse 49
som fører meg ut av mine fiender; du har løftet meg høyt over dem som reiste seg mot meg, og du har frelst meg fra den voldelige.
Verse 50
Derfor vil jeg takke deg, o Herre, blant hedningene, og jeg vil prise ditt navn.
Verse 51
Han er frelsestårnet for sin konge, og han utviser barmhjertighet mot sin salvede, mot David og hans ætt for evig.