Og da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, var hans hender svake, og alle israelittene var i uro.

Sauls sønn hadde to menn som var ledere for hærstyrker: den ene het Baanah og den andre Rechab, sønnene til Rimmon, en beerotitt, blant Benjamins etterkommere, (for Beeroth tilhørte også Benjamin:

Beerothittene flyktet til Gittaim og har bodd der som fremmede helt til i dag.)

Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i bena. Han var fem år gammel da ordet om Saul og Jonathan kom fra Jezreel, og hans amme tok ham med seg og flyktet; men mens hun skyndte seg, falt han og ble lam. Og han het Mephiboshet.

Sønnene til Rimmon den beerotitten, Rechab og Baanah, dro ut og kom i de hete timene midt på dagen til huset til Ishbosheth, som lå i sin seng ved middagstid.

De gikk inn i husets indre, som om de skulle hente hvete, og slo ham under den femte ribben; men Rechab og hans bror Baanah slapp unna.

For da de entret huset, lå han i sin seng i sitt kammer. De slo ham, drepte ham, hugget ham i hodet, tok hans hode og bar det bort over slettene hele natten.

De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.

David svarte Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon den beerotitten, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har frelst min sjel fra all nød,

Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.

Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?

Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.