Og det skjedde at da kongen satt i sitt hus, og HERREN hadde gitt ham hvile fra alle sine fiender;

Da sa kongen til profeten Nathan: «Se, jeg bor i et sedertrehus, men Guds ark oppholder seg bak gardiner.»

Og Nathan sa til kongen: «Gå, gjør alt som ditt hjerte begjærer, for HERREN er med deg.»

Den natten skjedde det at HERRENs ord kom til Nathan og han sa:

«Gå og si til min tjener David: Slik sier HERREN: Skal du bygge meg et hus hvor jeg kan bo?

For jeg har ikke bodd i noe hus siden jeg førte Israels barn opp fra Egypt, frem til i dag; jeg har i stedet vandret i telt og i tabernakel.

På alle de stedene jeg har vandret med hele Israels folk, talte jeg til enhver av Israels stammer, som jeg befalte å ta vare på mitt folk, og sa: «Hvorfor bygger dere ikke et sedertrehus til meg?»

«Derfor skal du nå si til min tjener David: Slik sier HERREN Hærskarers Gud: Jeg tok deg fra saueskorsteiet, fra å følge sauene, for å gjøre deg til hersker over mitt folk, Israel:

Og jeg var med deg overalt hvor du gikk, har fjernet alle dine fiender fra ditt syn, og gjort ditt navn stort, slik som de store menn som er på jorden.»

«Jeg vil også gi mitt folk Israel et fast landområde, plante dem der de kan bo for godt, uten å flytte, og de ugudelige skal ikke lenger plage dem slik de gjorde før.

Siden jeg utpekte dommere over mitt folk Israel, har jeg også latt deg få hvile fra alle dine fiender. HERREN sier dessuten at han vil gi deg et hus.»

«Når dine dager er forbi og du hviler med dine fedre, skal jeg oppreise din ætt etter deg, som skal stamme fra deg, og jeg skal etablere hans rike.»

«Han skal bygge et hus til mitt navn, og jeg vil gjøre tronen i hans rike til evig herredømme.»

«Jeg skal være ham som en far, og han skal være min sønn. Om han begår urett, vil jeg straffe ham med en menneskelig stav og med slag utdelt av mennesker;

men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»

«Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for deg; tronen din skal være evig.»

Slik talte Nathan til David, i samsvar med alle disse ord og denne åpenbaring.»

Da gikk kong David inn og satte seg for HERREN, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette sted?»

«Dette er ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om ditt tjenerhus for en lang framtid. Er ikke dette slik mennesker er, Herre Gud?

Hva kan David da si mer til deg? Du, Herre Gud, kjenner din tjener.»

«For ditt ords skyld, og i samsvar med ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting for at din tjener skal få kjenne dem.»

«Derfor er du stor, Herre Gud, for det finnes ingen som deg, og det er ingen annen Gud ved siden av deg, slik vi har hørt med våre ører.»

«Og hvilket folk på jorden ligner ditt folk, Israel? Dette er det folk som Gud forløsset for å være sitt eget, for å gi seg selv et navn, og for å gjøre store og skremmende ting for landet ditt, foran ditt folk, som du forløste fra Egypt, fra folkeslag og deres guder.»

«For du har fast bestemt at ditt folk Israel skal være et folk for deg for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»

«Og nå, Herre Gud, la det ord du har ytret om din tjener og hans hus, stå fast for evig, og la alt skje som du har sagt.»

«La ditt navn bli opphøyet for evig, og si: ‘HERREN Hærskarers Gud er Gud over Israel’, og la Davids hus, ditt tjenerhus, stå fast for deg.»

«For du, HERREN Hærskarers Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg skal bygge et hus til deg.’ Derfor har din tjener valgt å be denne bønn til deg.»

«Og nå, Herre Gud, du er den sanne Gud, dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener.»

«Så la det nå behage deg å velsigne din tjener sitt hus, slik at det skal bestå for evig for deg; for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse la din tjener sitt hus bli velsignet for evig.»