Verse 1
Paul, en apostel for Jesus Kristus, utpekt av Guds vilje og i samsvar med løftet om liv som finnes i Kristus Jesus,
Verse 2
Til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Faderen og vår Herre Kristus Jesus.
Verse 3
Jeg takker Gud, som jeg tjener etter mine forfedres eksempel med ren samvittighet, for at jeg uopphørlig husker deg i mine bønner, både dag og natt;
Verse 4
og jeg lengter inderlig etter å se deg, med tanke på dine tårer, slik at jeg kan fylles med glede;
Verse 5
når jeg minnes den oppriktige troen som bor i deg, en tro som først tok bolig i din bestemor Lois og din mor Eunice, og jeg er overbevist om at den også lever i deg.
Verse 6
Derfor minner jeg deg om å vekke frem den gaven fra Gud som er i deg, gjennom min legging av hender over deg.
Verse 7
For Gud har ikke gitt oss en ånd preget av frykt, men en ånd av kraft, kjærlighet og et klart sinn.
Verse 8
Så skam deg ikke for Herrens vitnesbyrd eller for meg, hans fange, men del i evangeliets lidelser etter Guds kraft;
Verse 9
Han som har frelst oss og kalt oss med en hellig kallelse, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble oss gitt i Kristus Jesus før verdens begynnelse,
Verse 10
men som nå er gjort tydelig ved fremkomsten av vår frelser, Jesus Kristus, som har opphevet døden og gjort liv og udødelighet kjent gjennom evangeliet:
Verse 11
For dette er jeg utpekt som forkynner, apostel og lærer for hedningene.
Verse 12
Av den grunn lider jeg disse ting, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg har trodd på, og er overbevist om at han er i stand til å bevare det jeg har betrodd ham, helt til den dagen kommer.
Verse 13
Hold fast ved det sunne ordets mønster, som du har hørt fra meg, i den tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.
Verse 14
Bevar den gode arven du har fått betrodd, ved Den Hellige Ånd som bor i oss.
Verse 15
Dette vet du, at alle i Asia har vendt seg bort fra meg; blant dem er Phygellus og Hermogenes.
Verse 16
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiphorus’ hus, for han har ofte gitt meg oppmuntring og ikke skammet seg over mine lenker;
Verse 17
for da han var i Roma, søkte han meg ivrig og fant meg.
Verse 18
Må Herren tildele ham at han skal finne Herrens barmhjertighet den dagen, og du vet godt hvor mye han tjenestegjorde for meg i Efesos.