Jeg har skrevet den første beretningen, o Theofilos, om alt det Jesus begynte både å gjøre og undervise,

Helt til den dag da han ble tatt opp, etter at han gjennom Den Hellige Ånd hadde gitt bud til de apostlene han hadde utvalgt:

Han viste seg levende for dem etter sin lidelse med mange udiskutérlige bevis; han ble sett av dem i førti dager og talte om alt som angikk Guds rike.

Da han var samlet med dem, befalte han at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på Faderens løfte, slik han hadde sagt at dere hadde hørt om meg.

For Johannes døpte virkelig med vann, men om få dager skal dere bli døpt med Den Hellige Ånd.

Da de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du nå gjenopprette riket til Israel?»

Han svarte dem: «Det er ikke for dere å vite tidene eller årstidene som Faderen har lagt under sin egen makt.»

Men dere skal motta kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere; dere skal være mine vitner i Jerusalem, i hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.

Etter at han hadde talt disse ting, mens de så på, ble han tatt opp, og en sky førte ham bort fra deres syne.

Mens de stirret fast mot himmelen da han steg opp, så de to menn i hvite klær stå ved siden av dem.

De sa: «Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer mot himmelen? Denne samme Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme tilbake på samme måte som dere så ham dra opp.»

Deretter vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Olivet, et sted en sabbatsreises avstand fra byen.

Da de kom inn, gikk de opp til et øvre rom hvor Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filippus, Thomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, Alfaeus’ sønn, Simone Zeloten og Judas, Jakobs bror, oppholdt seg.

Alle disse var samlet i bønn og anmodning, sammen med kvinnene, Maria, Jesu mor, og hans brødre.

I de dagene reiste Peter seg midt blant disiplene og sa – (antallet navn til sammen var om lag hundre og tjue):

«Menn og brødre, denne skriften måtte ha blitt oppfylt, slik Den Hellige Ånd tidligere hadde talt gjennom Davids munn om Judas, som var lederen for dem som tok Jesus.

For han var med oss og hadde fått del i tjenesten.

Denne mannen kjøpte et jorde med belønningen for sin ugudelighet; og da han falt med hodet først, brast han midt i og alle hans indre organer rant ut.

Dette ble kjent for alle i Jerusalem, og derfor kalles jordet i deres eget språk Aceldama, som betyr 'Blodets jorde.'

For det er skrevet i Salmenes bok: «La hans bolig forbli øde, og la ingen bo der; la en annen overta hans embete.»

Derfor, blant de mennene som har vært med oss hele den tiden Herren Jesus var blant oss,

fra Johannes dåp til den dagen han ble tatt opp fra oss, må en av dem bli utpekt til å være et vitne sammen med oss om hans oppstandelse.

De utpekte to: Josef, kalt Barsabas, som hadde tilnavnet Justus, og Matthias.

De bad og sa: «Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvilken av disse to du har utvalgt,

så han kan ta del i denne tjenesten og apostelskapet, som Judas ved sin overtredelse falt bort fra, for at han kunne gå til sin egen plass.»

De lot utkastningen avgjøre, og loten falt på Matthias; og han ble regnet blant de elleve apostlene.