Det var en mann i Caesarea som het Kornelius, en centurion i den italienske legionen.

Han var en from mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, og han ga mye veldedighet til folket og bad til Gud hele tiden.

Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'

Da han så på engelen, ble han redd og spurte: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og din veldedighet er blitt opptalt for Gud.'

‘Send nå menn til Joppa, og kall på en mann ved navn Simon, hvis etternavn er Peter.’

‘Han oppholder seg hos en skinnmaker, Simon, som bor ved sjøen; han vil fortelle deg hva du bør gjøre.’

Da engelen som hadde talt til Kornelius dro bort, kalte han to av sine hus tjenere og en from soldat blant dem som tjente ham trofast.

Etter å ha fortalt dem alt dette, sendte han dem videre til Joppa.

Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.

Han ble svært sulten og ønsket å spise, men mens de gjorde maten klar, falt han inn i en dyp åndelig tilstand.

Han så at himmelen åpnet seg, og et kar dalte ned mot ham, som om det var et stort laken med fire kanter, senket ned til jorden.

I karet var det alle slags firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og fugler.

En stemme talte til ham: 'Stå opp, Peter, slakt og spis.'

Men Peter svarte: 'Nei, Herre, for jeg har aldri spist noe som er ansett som urent.'

Stemmen talte til ham en andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.'

Dette skjedde tre ganger, og så ble karet løftet opp igjen til himmelen.

Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.

De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.

Idet Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn søker deg.'

‘Stå opp, kom ned til dem, og gå med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.’

Da gikk Peter ned til mennene sendt fra Kornelius og sa: 'Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere har kommet hit?'

De svarte: 'Centurion Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett blant jødenes folk, ble advart fra Gud av en hellig engel om å sende etter deg til sitt hus for å høre dine ord.'

Han tok dem inn og ga dem logi, og neste dag dro Peter med dem, fulgt av noen brødre fra Joppa.

Dagen etter ankom de Caesarea, og Kornelius ventet på dem; han hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.

Da Peter nærmet seg, møtte Kornelius ham og falt ned for føttene hans og tilbad ham.

Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'

Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som hadde samlet seg.

Han sa til dem: 'Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller møte folk fra en annen nasjon, men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen for vanlig eller urent.'

‘Derfor kom jeg til dere uten motforestillinger, så snart jeg ble bedt om det. Jeg spør derfor: Hva var hensikten med at dere sendte etter meg?’

Kornelius svarte: 'For fire dager siden fastet jeg inntil denne timen, og ved den niende time ba jeg i mitt hus, da stod en mann foran meg i strålende klær…'

‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’

‘Send derfor til Joppa og kall inn Simon, som kalles Peter; han oppholder seg i huset til en skinnmaker, Simon, ved sjøen, og når han kommer, vil han tale med deg.’

‘Jeg sendte straks etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet her for å høre alt det Gud har befalt deg å fortelle.’

Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'

‘I enhver nasjon er den som frykter Gud og gjør det som er rett, akseptert hos ham.’

‘Dette er budskapet Gud sendte til Israels barn, som forkynner fred gjennom Jesus Kristus (han er Herre over alle).’

‘Dette ordet, sier jeg, kjenner dere til; det ble utproklamert gjennom hele Judea og begynte i Galilea etter den dåpen som Johannes forkynte.’

‘Gud smorde Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, og han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med ham.’

‘Vi er vitner om alt han gjorde, både blant jødene og i Jerusalem, den som de drepte ved å henge på et tre.’

‘Men Gud oppreiste ham på den tredje dag og viste ham åpent.’

‘Ikke for alle, men for vitner valgt av Gud – for oss som spiste og drakk med ham etter at han var oppstått fra de døde.’

‘Han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han er den Gud har utnevnt til å dømme levende og døde.’

‘Alle profetene vitner om at den som tror på ham, ved hans navn, skal få sin synd tilgitt.’

Mens Peter enda talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte budskapet.

De omskårne som trodde, ble forbløffet, likevel som alle de som fulgte med Peter, fordi Den Hellige Ånd også ble utgytt over hedningene.

For de hørte dem tale med fremmede tungemål og prise Gud. Deretter svarte Peter:

‘Kan noen nekte vann for dåp, for de som har mottatt Den Hellige Ånd akkurat som vi har gjort?’

Han befalte at de skulle døpes i Herrens navn, og de ba ham da bli hos dem noen dager.