På den tiden strakte kong Herodes ut sin hånd for å plage noen i kirken.

Han drepte Jakob, bror til Johannes, med sverdet.

Og fordi han så at dette var til behag for jødene, grep han etter Peter også. (Dette var i usyrede brøds dager.)

Da han hadde tatt ham til fange, førte han ham til fengsel og overlot ham til fire soldattrupper som skulle holde vakt, med den hensikt å føre ham fram for folket etter påske.

Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.

Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktmennene ved døren holdt fengselet.

Se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte opp i fengselet. Engelen slo Peter i siden og vekket ham opp, og sa: «Stå opp raskt!» Da falt lenkene av hans hender.

Og engelen sa til ham: «Ta på deg sandaler.» Så gjorde han det. Deretter sa engelen: «Kle deg i kappen din og følg etter meg.»

Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.

Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.

Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå er jeg helt overbevist om at Herren har sendt sin engel og har frigjort meg fra Herodes’ hender og fra alle jødenes forventninger.»

Etter å ha undret seg over alt, dro han til huset til Maria, mor til Johannes, som het Markus, der mange var samlet og bad.

Da Peter banket på døren, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å høre etter.

Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved inngangen.

De sa til henne: «Du er gal!» Men hun insisterte på at det faktisk var slik. Da svarte de: «Det er hans engel.»

Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.

Han ga dem et tegn med hånden om å tie, og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Gå og fortell dette til Jakob og til de andre brødre.» Deretter dro han videre til et annet sted.

Da dagen grydde, oppsto det stort oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.

Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, undersøkte han vaktmennene og beordret at de skulle henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Caesarea, hvor han slo seg ned.

Herodes var sterkt misfornøyd med dem fra Tyr og Sidon, men de forente seg, og ved å gjøre Blastus, kongens kammerherre, til sin venn, ba de om fred, siden deres land ble forsynt av kongens rike.

På en bestemt dag satte Herodes seg, iført kongelige klær, på sin trone og holdt en tale til dem.

Og folket ropte: «Dette er en guds røst, ikke en menneskes.»

Med en gang slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære; og han ble oppslukt av ormer og overgav sitt liv.

Men Guds ord vokste og spredte seg.

Barnabas og Saul vendte tilbake fra Jerusalem, etter at de hadde fullført sitt virke, og tok med seg Johannes, som het Markus.