Og det skjedde i Ikonium at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte, slik at en stor mengde både jøder og grekere ble troende.

Men de vantro jødene oppildnet hedningene og gjorde dem fiendtlig innstilt mot brødrene.

Derfor talte de modig i Herren over lang tid, som vitnet om Hans nådes ord, og han gjorde tegn og under gjennom deres hender.

Men byens folk var delt: noen støttet jødene, mens andre fulgte apostlene.

Da hedningene og jødene med sine ledere angrep dem for å håne dem og steine dem,

merket de hva som foregikk, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til de omkringliggende områdene.

Der forkynte de evangeliet.

I Lystra satt en mann som var lam i føttene; han hadde vært skrøpelig fra mors liv og hadde aldri gått.

Han hørte Paul tale, og da Paul nøye fulgte med, la han merke til at mannen hadde tro på å bli helbredet.

Med høy røst ropte Paul: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Og mannen sprang opp og gikk.

Da folket så hva Paul hadde gjort, utbrøt de på Lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse.»

De kalte Barnabas for Jupiter og Paul for Mercurius, fordi han var den fremste taleren.

Da tok Jupiter-presten, som var stasjonert ved byens inngang, med seg okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folket.

Da apostlene Barnabas og Paul hørte dette, rev de sine klær og sprang inn i mengden mens de ropte ut:

«Herrer, hvorfor gjør dere slike ting? Vi er mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmel, jord, hav og alt som finnes der.

Han lot tidligere alle nasjoner leve på sin egen måte.

Han etterlot seg imidlertid ikke uten bevis, for han handlet godt og ga oss regn fra himmelen og fruktbare tider som fylte våre hjerter med mat og glede.

Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.

Så kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paul, førte de ham ut av byen, antakende at han var død.

Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen, og neste dag dro han med Barnabas til Derbe.

Da de hadde forkynnet evangeliet i den byen og undervist mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.

De styrket disiplene i troen og oppmuntret dem til å vedvare, idet de minnet dem på at vi må gjennom mye trengsel komme inn i Guds rike.

Da de hadde innstiftet dem som eldste i hver kirke og bedt med faste, betrodde de dem til Herren, som de hadde tro på.

Etter å ha reist gjennom Pisidien, kom de til Pamfylia.

Da de hadde forkynnet ordet i Perga, dro de ned til Attalia.

Derfra seilte de til Antiokia, hvor de hadde blitt anbefalt til Guds nåde for det arbeidet de fullførte.

Da de kom og samlet menigheten, gjentok de alt det Gud hadde gjort for dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

Der ble de lenge værende sammen med disiplene.