Noen menn som kom ned fra Judea underviste brødrene og sa: 'Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli frelst.'

Da Paul og Barnabas fikk en ikke liten uenighet og diskusjon med dem, bestemte de at Paul og Barnabas, sammen med noen andre, skulle dra til Jerusalem og rådføre seg med apostlene og de eldste om denne saken.

Med kirkens ledsagelse dro de gjennom Fenicia og Samaria, og forkynte hedningenes omvendelse; de brakte stor glede til alle brødrene.

Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av kirken, apostlene og de eldste, og de forkynte alt det Gud hadde gjort med dem.

Men noen blant de troende fariseerne reiste seg og sa: 'Det er nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moses’ lov.'

Apostlene og de eldste samlet seg for å overveie denne saken.

Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: 'Menn og brødre, dere vet at Gud for en tid tilbake valgte blant oss at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og tro.'

Og Gud, som kjenner hjertene, bekreftet dette ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han gjorde med oss.

Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, men renet deres hjerter ved tro.

Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk over disiplenes nakke – et åk som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?

Vi tror derimot at vi ved nåden til vår Herre Jesus Kristus skal bli frelst, akkurat som de.

Da ble hele forsamlingen stille og lyttet til Barnabas og Paul, som forkynte om de under og mirakler Gud hadde utført blant hedningene ved deres hånd.

Etter at de hadde holdt seg tause svarte Jakob: 'Menn og brødre, lytt til meg:'

‘Simeon har fortalt hvordan Gud fra begynnelsen besøkte hedningene for å utbryte ut av dem et folk til sitt navn.’

Og til dette stemmer profetenes ord, slik det er skrevet:

‘Etter dette skal jeg vende tilbake og gjenoppbygge Davids telt, som har kollapset; jeg skal reise ruinene på nytt og sette det opp igjen.’

‘For at den gjenværende delen av menneskene skal søke Herren, og alle hedningene, som kalles ved mitt navn,’ sier Herren, som utfører alle disse tingene.

Alle hans gjerninger er kjent for Gud fra verdens begynnelse.

Derfor er min avgjørelse at vi ikke skal plage de som blant hedningene har vendt seg til Gud.

Vi skal derimot skrive til dem at de skal avholde seg fra offer til avguder, fra umoral, fra kjøtt som er kvalt, og fra blod.

For Moses ble i hver by for lenge siden fremholdt, og hans ord ble lest i synagogene hver sabbat.

Da var det ønsket hos apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn fra deres midte til Antiokia sammen med Paul og Barnabas – nemlig Judas, også kalt Barsabas, og Silas, som var blant brødrenes ledere.

De skrev da følgende brev: 'Apostlene, de eldste og brødrene hilser til de brødre blant hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.'

For vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forstyrret dere med ord og forvrengt sjelene deres ved å si: 'Dere må være omskåret og holde loven,' noe vi aldri befalte dere.

Da vi samlet oss i enighet, syntes vi det var riktig å sende ut utvalgte menn til dere sammen med vår kjære Barnabas og Paul,

menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesus Kristus.

Derfor har vi sendt Judas og Silas, som også muntlig vil fortelle dere de samme tingene.

For Den Hellige Ånd og vi mente det var godt å pålegge dere ikke et tyngre åk enn disse nødvendige tingene;

at dere avstår fra kjøtt ofret til avguder, fra blod, fra kjøtt som er kvalt, og fra umoral. Holder dere dere unna dette, vil dere klare dere godt. Alt vel.

Etter at de ble utsendt, dro de til Antiokia. Der, da de hadde samlet folkemengden, leste de opp brevet.

Da det ble lest, fyltes de med glede over den trøst og oppmuntring det gav.

Judas og Silas, som selv også var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og bekreftet dem.

Etter et kort opphold ble de sendt i fred av brødrene til apostlene.

Likevel ønsket Silas å bli værende der.

Paul og Barnabas fortsatte i Antiokia med å undervise og forkynne Herrens ord, sammen med mange andre.

Noen dager senere sa Paul til Barnabas: 'La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynnet Herrens ord, for å se hvordan det står til med dem.'

Barnabas bestemte seg for å ta med seg Johannes, som ble kalt Markus.

Men Paul syntes det ikke var lurt å ta ham med, for han hadde forlatt dem i Pamfylia og deltok ikke i tjenesten.

Uenigheten mellom dem var så intens at de skiltes, og slik tok Barnabas med seg Markus og seilte til Kypros,

mens Paul valgte Silas og dro videre, anbefalt av brødrene til Guds gunst.

Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket kirkene.