Etter dette forlot Paulus Athen og dro til Korint;

Han fant en viss jøde ved navn Aquila, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia, sammen med sin kone Priscilla (fordi keiser Claudius hadde befalt at alle jøder skulle forlate Roma), og slo seg sammen med dem.

Ettersom han også var innesatt i samme yrke, bosatte han seg hos dem og arbeidet sammen med dem, for de alle var teltmakere.

Han forkynte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere.

Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus styrket av Ånden og vitnet for jødene om at Jesus var Kristus.

Da de motsatte seg og freste, ristet han på klærne sine og sa til dem: «Deres blod ligger på deres eget hode; jeg er uskyldig. Fremover skal jeg vende meg til hedningene.»

Han forlot stedet og trådte inn i et hus hos en mann ved navn Justus, som tilbad Gud, og hvis hus lå svært nær synagogen.

Crispus, overhodet for synagogen, trodde på Herren sammen med hele sin familie, og mange av korinterne som lyttet, trodde og ble døpt.

Da talte Herren til Paulus gjennom en nattlig åpenbaring: «Frykt ikke, men tal, og hold ikke dine ord tilbake.»

For jeg er med deg, og ingen skal påføre deg skade, for jeg har mange mennesker her i byen.

Han ble der i et år og seks måneder og underviste dem i Guds ord.

Da Gallio var viseherre i Achaia, reiste jødene seg i fellesskap mot Paulus og førte ham til domssetet,

og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»

Da Paulus var i ferd med å tale, sa Gallio til jødene: «Dersom dette dreier seg om urett eller vanhellige handlinger, ville det være rimelig at jeg tolerance deres sak;

Men hvis det kun gjelder spørsmål om ord, navn og deres lov, så ta selv hånd om det, for jeg vil ikke dømme i slike saker.»

Og han sendte dem bort fra domssetet.

Deretter tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham ved domstolen, mens Gallio ikke anlagde seg noe med dette.

Etter dette oppholdt Paulus seg der en god stund, før han tok farvel med sine brødre og seilte videre til Syria, med Priscilla og Aquila. Han hadde klippet sitt hår i Cenchrea, for han hadde avlagt et løfte.

Han kom til Efesos og lot sine medarbeidere bli der, mens han selv gikk inn i synagogen og forkynte for jødene.

Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke;

Han tok farvel med dem og sa: «Jeg må absolutt holde den festen som skal komme i Jerusalem, men jeg vil komme tilbake til dere om Gud vil.» Deretter seilte han fra Efesos.

Da han landet i Caesarea, gikk han opp for å hilse på menigheten, før han dro ned til Antiokia.

Etter å ha oppholdt seg en stund der, reiste han videre gjennom hele Galatia og Frygia for å styrke alle disiplene.

En viss jøde ved navn Apollos, født i Alexandria, en veltalende mann og dyktig i Skriftene, kom til Efesos.

Han var opplært i Herrens vei, og ansporet av Ånden talte og underviste flittig om Herrens ord, selv om han bare kjente til Johannes’ dåp.

Han begynte modig å tale i synagogen, og da Aquila og Priscilla hørte ham, tok de ham til seg og forklarte ham Guds vei på en mer fullstendig måte.

Da han var klar til å reise videre til Achaia, skrev de troende et brev der de oppfordret disiplene til å ta imot ham; og da han kom, styrket han dem som hadde blitt troende gjennom nåde, betraktelig.

For han overbeviste jødene sterkt — og offentlig — ved å vise gjennom Skriftene at Jesus var Kristus.