Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet med ett hjerte på ett sted.

Plutselig lød det en stemme fra himmelen, som en voldsom, rullende vind, og den fylte hele huset der de satt.

Så så de tunger, som om de var delt, lik ild, som hvilte på hver og en av dem.

De ble alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale andre språk, slik Ånden lot dem tale.

I Jerusalem bodde jøder – fromme menn fra alle nasjoner under himmelen.

Da nyheten spredte seg, strømmet folkemengden sammen, og de ble forbauset for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.

Alle ble undrende og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler galilæiske?'

Hvordan er det da mulig at hver enkelt av oss hører på sitt eget språk, som vi er født med?

Partere, medere, elamitter, og de som bor i Mesopotamia, samt i Judea, Kappadokia, Pontus og Asia,

Frygia og Pamfylia, i Egypt og områdene rundt Libya nær Kyrene, og de fra Rom, både jøder og omvendte,

Kretere og arabere – vi hører dem fortelle om Guds vidunderlige gjerninger på våre egne språk.

Alle ble forundret og forvirret, og de spurte hverandre: 'Hva betyr dette?'

Noen spottet og sa: 'Disse mennene er fulle av ny vin.'

Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:

For disse mennene er ikke fulle, slik dere tror, for det er bare den tredje timen på dagen.'

Dette er det profeten Joel talte om:

«Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Da skal sønnene deres og døtrene deres profetere, de unge skal få syn, og de gamle skal ha drømmer.»

«Jeg vil utøse min Ånd over mine tjenere og tjenestekvinner i de dager. Da skal de profetere.»

«Jeg vil vise underverker i himmelen over og tegn på jorden under; blod, ild og røykstråler.»

«Solen skal forvandles til mørke, og månen til blod, før den store og herlige Herrens dag kommer.»

«Og det skal skje at hver den som kaller på Herrens navn, skal bli frelst.»

Israelitter, hør dette: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud anerkjente blant dere gjennom mirakler, underverk og tegn, noe dere selv har sett:

ham, som ifølge Guds forutseende og forutbestemte plan ble overgitt til dere, og som dere med onde hender har korsfestet og drept.

Men Gud har reist ham opp og løsnet ham fra dødens bånd, for det var umulig at han skulle forbli i døden.

For David snakker om ham: 'Jeg har alltid hatt Herren foran mine øyne, for han er ved min høyre hånd, så jeg aldri skal vakle.'

Derfor frydet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; min kropp skal også leve i håp:

for du vil ikke la min sjel forbli i dødsriket, eller la din Hellige se råte.

Du har vist meg livets veier, og med ditt nærvær vil du fylle meg med glede.

Brødre, la meg fortelle dere om patriarken David: han er død og begravet, og hans grav er fortsatt her blant oss.

Som profet visste han at Gud hadde sverget en ed til ham om at av hans egen slekt, ifølge menneskelig natur, skulle han oppreise Kristus for å sitte på sin trone.

Han forutsa oppstandelsen til Kristus, for hans sjel ble ikke overlatt til dødsriket, og hans kropp forråtnet ikke.

Denne Jesus har Gud reist opp, og vi alle er vitner om dette.

Derfor er han opphøyet til høyre hos Gud og har mottatt løftet om Den Hellige Ånd fra Faderen; han har utøst denne kraften, slik dere nå ser og hører.

For David har ikke steget opp til himmelen. Han sa selv: 'Herren sa til min Herre: Sit ved min høyre hånd,'

inntil jeg har gjort dine fiender til din fotskammel.

Derfor skal hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort den samme Jesus, som dere korsfestet, til både Herre og Messias.

Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'

Da sa Peter til dem: 'Omvend dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så vil dere motta Den Hellige Ånds gave.'

For dette løftet er til dere, til deres barn, og til alle de som er langt borte, så mange som Herren, vår Gud, vil kalle.

Med mange andre ord vitnet han og oppmuntret, og sa: 'Frels dere fra denne ugudelige generasjon.'

De som tok imot hans ord med jubel, ble døpt, og den samme dag ble omtrent tre tusen sjeler lagt til.

Og de holdt standhaftig fast ved apostlenes lære, fellesskapet, brødsbrytningen og bønnen.

Alle ble fylt av ærefrykt, og mange underverk og tegn ble utført av apostlene.

Alle som trodde, var samlet, og de hadde alt felles.

De solgte sine eiendeler og delte pengene ut til alle etter behov.

Og de samlet seg daglig i templet og fra hus til hus, og de spiste sine måltider med glede og enhet i hjertet.

De lovpriste Gud og fant anerkjennelse hos alle folkeslag. Og Herren la daglig til kirken dem som skulle frelses.