Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»

Og ypperstepresten Ananias befalte dem som sto ved ham å slå ham i munnen.

Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du hvite vegg! For du har bestemt deg for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal straffes i strid med den?»

Og de som sto der, sa: «Fornalter du Guds yppersteprest?»

Da sa Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest, for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om din folks hersker.»

Men da Paulus la merke til at den ene gruppen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han ut i rådet: «Menn og brødre, jeg er fariseer, en fariseerens sønn; jeg blir nå stilt til ansvar for håpet og oppstandelsen til de døde.»

Da han hadde sagt dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og mengden ble splittet.

For saddukeerne sier at det verken finnes en oppstandelse, en engel eller en ånd, mens fariseerne bekjenner både engler og ånder.

Så oppsto det et stort opprør, og de skriftlærde som stod på fariseernes side reiste seg og hevdet: «Vi finner ingen skyld hos denne mannen; men om en ånd eller en engel har talt til ham, bør vi ikke kjempe mot Gud.»

Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.

Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»

Da dagen kom, samlet noen jøder seg og påla seg selv en forbannelse, og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.

Det var over førti menn som hadde inngått denne sammensvergelsen.

Deretter gikk de til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har pålagt oss en stor forbannelse, og vil ikke spise noe før vi har drept Paulus.»

Fortell derfor, sammen med rådet, til overhovedskapteinen at han skal føre Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsket å undersøke ham nærmere; for vi er klare til å drepe ham så snart han nærmer seg.

Da Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, dro han til borgen og varslet Paulus.

Deretter kalte Paulus en av centurionene til seg og sa: «Før denne unge mannen til overhovedskapteinen, for han har noe å fortelle ham.»

Han tok ham med til overhovedskapteinen og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si.»

Overhovedskapteinen tok ham i hånden, trakk ham til side privat og spurte: «Hva er det du har å fortelle meg?»

Han svarte: «Jødene har avtalt at de ønsker at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville stille ham ytterligere spørsmål.»

Men overgi deg ikke til dem, for det er over førti menn som med ed har forpliktet seg til verken å spise eller drikke før de har drept ham, og nå er de klare og venter på en bekreftelse fra deg.

Da lot overhovedskapteinen den unge mannen gå, og befalte ham: «Ikke fortell noen at du har vist meg disse tingene.»

Han kalte deretter på to centurioner og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Caesarea, syttiseks hestmenn og to hundre spydmenn, ved nattens tredje time.»

Og sørg for dyr som de kan sette Paulus på, for å bringe ham trygt frem til guvernør Felix.

Han skrev et brev på følgende måte:

«Claudius Lysias sender hilsen til den høyaktede guvernør Felix.»

«Denne mannen ble tatt av jødene og skulle ha blitt drept av dem; men så kom jeg med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romersk.»

«Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»

«Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»

«Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»

Så tok soldatene Paulus, slik de var beordret, og førte ham om natten til Antipatris.

Neste dag lot de hestmennene følge med ham, og de vendte tilbake til borgen.

Da de ankom Caesarea og overleverte brevet til guvernøren, fremstilte de også Paulus for ham.

Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var. Og da han forsto at han var fra Cilicia,

sa han: «Jeg skal høre på deg når dine anklagere også er til stede.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i Herodes domssal.