Og i de dager, da antallet disipler økte, oppsto det klager blant grekerne mot hebreerne, fordi deres enkene ble forsømt i den daglige omsorgen.

Da kalte de tolv ut til hele forsamlingen av disipler og sa: 'Det er ikke riktig at vi skal oppgi Guds ord for å bruke tiden på å betjene bordene.'

Derfor, brødre, velg blant dere syv menn med upåklagelig rykte, fulle av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan utnevne til å ha ansvaret for dette arbeidet.

Men vi skal fortsette å vie oss til bønn og forkyndelsen av Guds ord.

Og denne ordlyden fornøyde hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, samt Filip, Prochorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolas, en omvendt fra Antiokia.

De stilte dem fremst for apostlene, og etter at de hadde bedt, la de hendene på dem.

Og Guds ord vokste, antallet disipler i Jerusalem økte betraktelig, og en stor forsamling prester underkastet seg troen.

Og Stefanus, full av tro og kraft, utførte store under og mirakler blant folket.

Så reiste enkelte fra synagogen – de som kalles libertiner, samt kyrener, alexandriner og de fra Kilikia og Asia – for å diskutere med Stefanus.

Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.

Da fikk de med seg noen menn som kom med falske påstander og sa: 'Vi har hørt ham tale blasfemisk mot Moses og mot Gud.'

Og de oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og konfronterte ham, grep ham og førte ham inn for rådet.

De reiste falske vitner som sa: 'Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige sted og loven.'

For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og endre de sedvaner som Moses overlot oss.

Og alle som satt i rådet, idet de stirret fast på ham, så at hans ansikt lignet det til et engleansikt.