Verse 1
Og Saul samtykket til sin død. På den tiden ble kirken i Jerusalem utsatt for en voldsom forfølgelse, og alle ble spredt ut over Judea og Samaria, med unntak av apostlene.
Verse 2
Fromme menn bar Stephanus til hans gravsted og sørget bittert over ham.
Verse 3
Når det gjaldt Saul, gikk han til angrep på kirken; han trengte inn i hvert hus og førte menn og kvinner til fengsel.
Verse 4
Derfor dro de som var spredt ut, ut og forkynte Guds ord overalt.
Verse 5
Philip gikk deretter ned til byen Samaria og forkynte om Kristus for dem.
Verse 6
Og folket lyttet i enstemmighet til det Philip sa, idet de både hørte og så de mirakler han utførte.
Verse 7
For uren ånd, som ropte med høy røst, kom ut av mange som var besatt, og mange lamme og skrøpelige ble helbredet.
Verse 8
Og det var stor glede i den byen.
Verse 9
Men det var en mann som het Simon, som tidligere i denne byen utøvde trolldom og forhekset folket i Samaria, og han hevdet selv å være en stor mann.
Verse 10
Alle lyttet til ham, fra de minste til de største, og sa: «Denne mann er Guds store kraft.»
Verse 11
Folk tok ham til ords fordi han lenge hadde forhekset dem med sine trolldomskunster.
Verse 12
Men da de trodde på det Philip forkynte om Guds rike og Jesu Kristi navn, ble både menn og kvinner døpt.
Verse 13
Også Simon trodde; og da han ble døpt, ble han værende sammen med Philip og undret seg over de mirakler og tegn som ble utført.
Verse 14
Da apostlene i Jerusalem hørte at folket i Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
Verse 15
Da de kom ned, ba de for at de skulle få Den hellige ånd.
Verse 16
For ennå hadde ingen av dem mottatt Den hellige ånd; de var bare døpt i Herrens Jesu navn.
Verse 17
Så la de hendene på dem, og de mottok Den hellige ånd.
Verse 18
Da Simon så at Den hellige ånd ble gitt ved at apostlenes hender ble lagt på dem, tilbød han dem penger,
Verse 19
og sa: «Gi meg også denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, skal motta Den hellige ånd.»
Verse 20
Men Peter sa til ham: «Dine penger, gå tapt med deg, for du har trodd at Guds gave kan kjøpes for penger.»
Verse 21
Du har verken del eller rett i denne saken, for ditt hjerte er ikke på det rette sted for Gud.
Verse 22
Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud om at tankene i ditt hjerte kan bli tilgitt deg.
Verse 23
For jeg ser at du er fanget i bitterhet og synd.
Verse 24
Simon svarte: «Be til Herren for meg, så ingen av de tingene dere har sagt, måtte komme over meg.»
Verse 25
Da de hadde vitnet og forkynte Herrens ord, dro de tilbake til Jerusalem og forkynte evangeliet i mange av samariske landsbyer.
Verse 26
Så talte Herrens engel til Philip: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem til Gaza, en ørkenvei.»
Verse 27
Philip reiste seg og drog, og se, en etiopier – en eunukk med høy rang under Kandake, dronningen av etiopiere, som hadde ansvaret for hele hennes skatt, og som hadde kommet til Jerusalem for å tilbede – var på vei tilbake.
Verse 28
Mens han satt i sin vogn, leste han profeten Jesaja.
Verse 29
Da sa Ånden til Philip: «Gå bort og bli med i denne vognen!»
Verse 30
Philip løp bort til ham, lyttet til ham mens han leste profeten Jesaja, og spurte: «Forstår du det du leser?»
Verse 31
Han svarte: «Hvordan skal jeg forstå, om ikke noen forklarer meg?» Og han ba Philip komme opp og sette seg hos seg.
Verse 32
Skriftstedet han leste, sa: «Han ble ført som et lam til slakteriet, og som et lam som er stumt for sin slakter, åpnet han ikke sin munn.»
Verse 33
I sin underkastelse ble hans dom opphevet; og hvem kan fortelle om hans ætt, når hans liv er tatt fra jorden?
Verse 34
Da spurte eunukken Philip: «Jeg ber deg, forteller profeten dette om seg selv, eller om en annen?»
Verse 35
Philip åpnet sin munn og begynte fra denne skriften å forkynne for ham om Jesus.
Verse 36
Mens de fortsatte på veien, kom de til et vann, og eunukken sa: «Se, her er vann; hva hindrer meg i å bli døpt?»
Verse 37
Philip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, er det mulig.» Og han sa: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»
Verse 38
Han befalte at vognen skulle stoppe, og både Philip og eunukken steg ned i vannet; deretter ble han døpt.
Verse 39
Da de kom opp av vannet, ble Philip bortført av Herrens ånd, og eunukken så ham aldri igjen; han dro deretter videre med stor glede.
Verse 40
Philip ble senere funnet i Azotus, og mens han reiste gjennom området, forkynte han i alle byene inntil han kom til Caesarea.