Saul, som fortsatt utstøttet trusler og slakt mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.

Og han ba ham om brev til Damaskus for synagogene, slik at om han fant noen der, enten mann eller kvinne, kunne han føre dem bundne til Jerusalem.

Mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.

Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

Han svarte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er for hardt for deg å sparke mot piggene.»

Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»

De som reiste med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.

Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, så han ingen. Likevel førte de ham i hånden og brakte ham til Damaskus.

Han var blind i tre dager, og spiste eller drakk ikke noe.

I Damaskus fantes en disippel ved navn Ananias. Herren talte til ham i en åpenbaring: «Ananias.» Og han svarte: «Her er jeg, Herre.»

Herren sa til ham: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en mann ved navn Saul, fra Tarsus; for se, han ber.»

Han har i en åpenbaring sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet tilbake.

Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange hvor mye ondt denne mannen har gjort mot dine hellige i Jerusalem.»

«Og her har han myndighet fra overprestene til å arrestere alle som kaller på ditt navn.»

Men Herren sa til ham: «Gå din vei, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn.»

For jeg vil vise ham hvor stor lidelse han må gjennomgå for mitt navns skyld.

Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren, Jesus som viste seg for deg på veien, har sendt meg, så du kan få ditt syn tilbake og fylles med Den Hellige Ånd.»

Straks falt noe som lignet skjell fra øynene hans, og han fikk sitt syn tilbake med en gang. Han reiste seg og ble døpt.

Etter at han hadde spist, fikk han ny kraft, og Saul tilbrakte noen dager med disiplene i Damaskus.

Med en gang forkynte han Kristus i synagogene, og at han er Guds Sønn.

Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»

Saul ble derimot stadig sterkere, og forbauset de jødene som bodde i Damaskus ved å bevise at dette virkelig var Kristus.

Etter at mange dager hadde gått, la jødene planer om å drepe ham.

Men Saul fikk vite om deres planer, og de holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.

Da tok disiplene ham om natten og senket ham ned langs murveggen i en kurv.

Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å tre inn blant disiplene, men de var alle redde for ham og mente ikke at han virkelig var en disippel.

Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.

Han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.

Han talte dristig i Herrens Jesu navn og tvistet med grekerne, men de forsøkte å drepe ham.

Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.

Da fikk menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hvile og ble bygget opp. De vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trøst, og menighetene vokste.

Og det skjedde at da Peter reiste gjennom alle områder, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.

Der fant han en mann ved navn Aeneas, som hadde ligget sengeliggende i åtte år, rammet av lammelser.

Peter sa til ham: «Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; reis deg og løft deg opp fra sengen.» Og han reiste seg straks.

Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.

I Joppa fantes en disippel ved navn Tabitha, også kalt Dorcas. Denne kvinnen var full av gode gjerninger og veldedighet.

I de dager ble hun syk og døde. Etter at de hadde vasket henne, la de henne i et øverste kammer.

Siden Lydda lå nær Joppa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham om å ikke nøle med å komme til dem.

Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom, førte de ham inn i øverste kammer, hvor alle enker sto rundt ham og gråt mens de viste frem frakkene og klærne som Dorcas hadde sydd mens hun var sammen med dem.

Peter stakk dem alle til side, knelte ned og ba. Han vendte seg til den døde og sa: «Tabitha, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Han tok henne i hånden og løftet henne opp, og etter å ha kalt sammen de hellige og enker, viste han henne levende fram.

Dette ble kjent over hele Joppa, og mange begynte å tro på Herren.

Han ble deretter i Joppa i mange dager sammen med en lærselger ved navn Simon.