I det første året av Belshazzars styre over Babylon hadde Daniel en drøm og visjoner ved hodet sitt på sengen; deretter nedtegnet han drømmen og redegjorde for innholdet.

Daniel talte og sa: 'Jeg så i min nattlige visjon, og se, de fire himmelvindene stridte over det store hav.'

Og fire store dyr steg opp fra havet, alle forskjellige fra hverandre.

Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til at vingene ble revet bort, at den ble løftet opp fra jorden og satt på føttene som et menneske, og et menneskehjerte ble gitt den.

Og se, et annet dyr, den andre, lik en bjørn, løftet seg opp på den ene siden, med tre ribben synlige mellom tennene, og de sa til den: 'Reis deg, og fortær mye kjøtt.'

Etter dette så jeg et annet dyr, lik en leopard, med fire fuglevinger på ryggen; dyret hadde også fire hoder, og ble tildelt herredømme.

Etter dette så jeg i nattens visjoner et fjerde dyr, grufullt og forferdelig, og usedvanlig mektig; det hadde store jern-tenner, fortærte, knuste i biter og trampet restene med sine føtter. Det skilte seg fra alle de forutgående dyrene, og hadde ti horn.

Jeg betraktet hornene, og se, et annet lite horn steg opp blant dem, for hvem tre av de første hornene ble revet bort ved roten; og se, dette hornet hadde øyne som et menneskes, og en munn som talte store ord.

Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.

En ildstrøm steg opp og kom fremfor ham; tusen tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; dommen ble fastsatt, og bøkene ble åpnet.

Så oppfattet jeg lyden av de store ordene som hornet fremførte; jeg så inntil dyret ble slaktet, ødelagt og overgitt den brennende ilden.

Når det gjaldt de andre dyrene, ble deres herredømme trukket bort, men deres liv ble forlenget for en sesong og en tid.

Jeg så i nattens visjoner at en skikkelse, lik Menneskesønnen, kom med himmelens skyer og nærmet seg den eldgamle, og han ble ført nær ham.

Han ble gitt herredømme, ære og et rike, slik at alle mennesker, nasjoner og språk skulle tjene ham; hans herredømme er et evigherredømme som aldri skal forgå, og hans rike et rike som ikke skal ødelegges.

Jeg, Daniel, ble dyp bedrøvet i sinnet, midt i kroppen, og de visjonene jeg så, plagde meg.

Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte det for meg og gjorde meg kjent med tolkningen.

Disse fire store dyrene representerer fire konger som skal stige opp fra jorden.

Men de hellige, de Høyestes, vil overta riket og herske over det for all evighet, evig og alltid.

Deretter ville jeg få vite mer om det fjerde dyret, som var ulikt alle de andre, usedvanlig skremmende, med tenner av jern og negler av bronse; det fortærte, knuste i stykker og trampet restene med sine føtter.

Av de ti hornene på hodet og av det andre hornet som steg opp, foran hvem tre av de første ble revet bort, – av det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og hvis uttrykk var mer hovent enn de andre.

Jeg så at dette samme hornet gjorde opprør mot de hellige og seiret over dem.

Inntil den eldgamle kom, og dommen ble gitt til de Høyestes hellige; da var tiden inne for at de hellige skulle overta riket.

Han sa: 'Det fjerde dyret skal bli det fjerde riket på jorden, som skiller seg fra alle andre riker, og som skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den i stykker.'

De ti hornene i dette riket representerer ti konger som skal oppstå; så vil en annen konge stige opp etter dem, ulik den første, og han skal underkue tre konger.

Han skal tale store ord imot den Høyeste og forfølge de hellige med den hensikt å endre tidene og lovene; de skal være under hans makt inntil en tid, tider og en halv tid.

Men dommen skal tre til, og hans herredømme skal tas bort for å fortære og fullstendig ødelegge det.

Riket, herredømmet og rikets storhet under hele himmelen skal gis til de helliges folk, de Høyestes, hvis rike er et evig rike, og alle herskere skal tjene og adlyde ham.

Her er saken til ende. Når det gjelder meg, Daniel, ble mine tanker sterkt forstyrret og mitt ansikt forandret, men jeg bevart det hele dypt i mitt hjerte.