Så vendte vi oss og begav oss ut i ørkenen langs Rødehavets vei, slik som HERREN hadde befalt meg; og vi omkranset fjellet Seir i mange dager.

Og HERREN talte til meg og sa:

Dere har omkranset dette fjellet lenge nok; vend dere mot nord.

Og befall folket: 'Dere skal passere langs kysten til deres slektninger, Esaus barn, som bor i Seir; de vil frykte dere, så vær ekstra varsomme.'

Bland dere ikke med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fotbredde, siden jeg har gitt fjellet Seir til Esau som eiendom.

Dere skal kjøpe mat fra dem med penger, slik at dere kan spise, og dere skal kjøpe vann med penger, slik at dere kan drikke.

For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.

Da vi passerte forbi våre slektninger, Esaus barn som bodde i Seir, via slettene fra Elat og Eziongaber, vendte vi og ferdes deretter gjennom Moabs ørken.

Og HERREN sa til meg: 'Skad ikke moabittene og strid ikke med dem i kamp; for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, siden jeg har gitt Ar til Lotss barn.'

Emimene bodde der for lenge siden – et folk stort, tallrikt og høyt, som Anakittene.

De ble også ansett som kjemper, lik Anakittene, men moabittene kaller dem Emimler.

Også Horittene bodde en gang i Seir, men Esaus barn tok deres plass etter å ha utslettet dem og bosatt seg der, slik som Israel gjorde med det landet HERREN ga dem som eiendom.

«Reis dere, og kryss bekken Zered,» sa jeg. Og vi krysset bekken Zered.

Tiden vi hadde tilbakelagt fra Kadesj-Barnea til vi kom over bekken Zered, var trettioåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn forsvant blant hæren, slik HERREN hadde sverget.

For HERRENS hånd var imot dem, for å utrydde dem midt i hæren, inntil de var borte.

Så skjedde det at da alle krigsmennene var borte og døde blant folket,

talte HERREN til meg og sa:

«I dag skal du krysse gjennom Ar, Moabs kyst.

Og når du nærmer deg Ammons barn, skal du ikke plage dem eller blande deg inn; for jeg vil ikke gi deg noe av Ammons land som eiendom, siden jeg har gitt det til Lotss barn.»

(Dette riket ble også regnet som et kjempeland; der bodde det en gang kjemper, og ammonittene kaller dem Zamzummimer;

et folk som var stort, tallrikt og høyt, lik Anakittene; men HERREN ødela dem, og de tok over og bosatte seg der:

som han gjorde med Esaus barn som bodde i Seir, da han utslettet Horittene foran dem; de tok deres plass og bor der den dag i dag:

og med Avimene i Hazerim helt til Azzah – Kaphtorittene, som kom ut av Kaphtor, ødela dem og bosatte seg i deres sted.)

«Reis dere opp, begi dere ut på reisen, og kryss Arnon-elven. Se, jeg har overgitt Sihon, den amorittiske kongen av Hesbon, og hans land til deg; begynn å erobre det, og strid mot ham i kamp.»

«I dag skal jeg begynne å gjøre deg til et redskap for frykt og skrekk blant alle nasjoner under himmelen, som vil høre om deg, skjelve og lide angst på din bekostning.»

Og jeg sendte budbringere ut fra den fjerne ørkenen i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med et fredsbudskap, og sa:

«La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»

«Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; jeg skal bare passere til fots.»

«(Som Esaus barn i Seir og Moabittene i Ar gjorde mot meg;) inntil jeg krysser Jordan og kommer inn i det landet HERREN, vår Gud, gir oss.»

Men Sihon, kongen av Hesbon, lot oss ikke passere, for HERREN, din Gud, herdde hans sinn og gjorde hans hjerte sta, slik at han falt i dine hender, slik det viser seg denne dag.

Og HERREN sa til meg: 'Se, jeg har begynt å overgi Sihon og hans land til deg. Begynn å erobre det, så du kan arve det.'

Da kom Sihon imot oss, han og hele sitt folk, for å kjempe ved Jahaz.

Og HERREN, vår Gud, overga ham til oss; vi slo ham, hans sønner og hele hans folk.

Vi tok alle hans byer den gangen, og utslettet fullstendig menn, kvinner og små barn i hver by, uten å la noen overleve.

Bare dyrene tok vi som bytte for oss, sammen med alt bytteslag vi ervervde fra byene.

Fra Aroer, ved bredden av Arnon-elven, og fra byen ved elven, helt til Gilead, var det ikke én by som var for mektig for oss; HERREN, vår Gud, overga alt til oss.

Bare til Ammons barns land kom du ikke, heller ikke til noe sted ved Jabbok-elven, eller til byer i fjellene, eller til noe annet som HERREN, vår Gud, forbød oss.