Og Herren snakket til Moses og sa:

Helliggjør for meg alle førstefødte, alt som åpner mors liv blant Israels barn – både hos mennesker og dyr. De tilhører meg.

Og Moses sa til folket: «Husk denne dagen da dere kom ut av Egypt, fra trelldommens hus, for det er med en mektig hånd Herren førte dere ut herfra. Det skal ikke spises gjæret brød.»

Denne dagen dro dere ut i måneden Abib.

Når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, hittittene, amorittene, hivittene og jebusittene – et land som han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning – da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.

I syv dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal du holde en fest for Herren.

I syv dager skal usyret brød spises, og du skal ikke se noe gjæret brød hos deg, heller ikke noe gjær i noe av dine områder.

Du skal vise dette til din sønn den dagen og si: ‘Dette blir gjort på grunn av det Herren gjorde mot meg da jeg kom ut av Egypt.’

Dette skal være et tegn på din hånd og et minnesmerke mellom dine øyne, så Herrens lov alltid er i din munn, for med en sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.

Derfor skal du adlyde denne forskriften i den fastsatte tid, år etter år.

Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir det deg,

da skal du hellige for Herren alt som åpner mors liv, og hver førstefødte av alt dyr du eier. Hanner skal tilhøre Herren.

Hver førstefødte av et æsel skal du løse med et lam. Hvis du ikke vil løse den, skal du knekke nakken på den. På samme måte skal du løse alle førstefødte blant dine barn.

Når din sønn en dag spør: ‘Hva betyr dette?’, skal du svare: ‘For med en sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trelldommens land.’

Da Farao nesten ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både hos mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alle de førstefødte som åpner mors liv (de som er hanner), men alle de førstefødte blant mine barn løser jeg.

Dette skal være et tegn på hånden din og et minnesmerke mellom øynene dine, for med en mektig hånd førte Herren oss ut av Egypt.

Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’

Men Gud førte folket på omvei, gjennom ørkenen ved Rødehavet, og Israels barn dro ut av Egypt med alt sitt utstyr.

Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde sverget til Israels barn: ‘Gud vil uten tvil besøke dere, og dere skal ta med dere mine bein når dere drar herfra.’

De la ut fra Succoth og slo leir i Etham, i ørkenens ytterkant.

Herren gikk forut for dem om dagen i en søyle av skyer for å vise dem veien, og om natten i en søyle av ild for å gi dem lys – både dag og natt.

Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.