Og Herren talte til Moses og sa:

Si til Israels barn at de skal slå leir foran Pihahiroth, mellom Migdol og havet, rett overfor Baalzephon: der skal dere slå leir ved havet.

For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.

Og jeg skal gjøre faraos hjerte hardt, så han følger etter dem; og jeg vil bli æret ved farao og hele hans hær, for at egypterne skal vite at jeg er Herren. Og det skjedde slik.

Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?'

Og han gjorde sine stridsvogner klare og tok folket med seg:

Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner, alle Egypts stridsvogner og ledere over dem alle.

Og Herren gjorde farao, Egypts konge, sin hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn, mens de dro med kraft.

Men egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og stridsvogner, med hans ryttermenn og hær, og innhentet dem som slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon.

Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.

Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'

Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

Da sa Moses til folket: 'Frykt ikke, stå stille, og se Herren frelse dere i dag, for de egypterne dere i dag så, skal dere aldri se igjen.'

Herren vil kjempe for dere, og dere skal tie stille.

Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.'

Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet.

Og se, jeg skal gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem, og jeg skal oppnå ære for meg selv ved farao og hans hær, ved hans stridsvogner og ryttermenn.

Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg har oppnådd ære for meg selv ved farao, ved hans stridsvogner og hans rytterne.

Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, forflyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle forlot deres forside og sto bak dem.

Den kom mellom egypternes leir og Israels leir, og var for dem en sky og et mørke, men den gav lys om natten for Israels barn, slik at de ikke kom nær hverandre hele natten.

Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.

Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.

Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet med alle faraos hester, stridsvogner og ryttermenn.

I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og gjorde dem uro.

Han fjernet hjulene på deres stridsvogner, så de kjørte tungt; og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

Og Herren sa til Moses: 'Ræk hånden din over havet, slik at vannene kan vende tilbake over egypterne, over deres stridsvogner og ryttermenn.'

Moses rakte hånden sin over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet inn i havet, og Herren overmannet dem midt i havet.

Og vannene vendte tilbake og dekket stridsvognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke en eneste av dem overlevde.

Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.

Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen.

Og Israel så det store under Herren gjorde for egypterne; folket fryktet Herren og trodde på Herren og hans tjener Moses.