Og de la ut på reise fra Elim, og hele Israels forsamling kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de forlot Egypt.

Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen:

Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»

Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»

Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de har samlet inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.

Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: «Ved kveld vil dere da forstå at Herren har ført dere ut av Egypt.»

«Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de.

Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»

Og Moses talte til Aron: «Si til hele Israels forsamling: Kom nærmere Herren, for han har hørt deres klager.»

Og det skjedde at da Aron talte til hele Israels forsamling, vendte de blikket mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte seg i en sky.

Herren talte til Moses og sa:

«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»

Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.

Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.

Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»

«Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»

Og Israels barn gjorde som befalt, og samlet – noen mer, noen mindre.

Da de målte det med en omer, viste det seg at den som samlet mye, ikke hadde noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe; hver samlet etter sitt behov.

Moses sa: «La ingen la igjen noe til morgenen.»

Men de hørte ikke etter Moses; noen lot igjen noe til morgenen, og det ble ødelagt av ormer og begynte å stinke, og Moses ble sint på dem.

De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.

Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omers for hver mann, og alle lederne i forsamlingen kom og meldte det til Moses.

Han sa til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbaten for Herren. Stek det dere vil steke i dag, og kok det dere vil koke, men la det som er til overs ligge til oppbevaring til morgenen.»

De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.

Moses sa: «Spis dette i dag, for i dag er den hellige sabbaten for Herren; i dag vil dere ikke finne det noen steder i marken.»

«I seks dager skal dere samle det, men på den syvende dagen, som er sabbaten, skal det ikke finnes noe.»

Og det skjedde at noen av folket gikk ut for å samle på den syvende dagen, men de fant ingenting.

Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?»

«Se, fordi Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere på den sjette dagen brød nok til to dager. Hver mann skal bli der han er, og ingen skal forlate sin plass på den syvende dagen.»

Slik hvilte folket på den syvende dagen.

Og Israels hus kalte det manna; det var som hvite korianderfrø, og smaken minnet om kaker stekt med honning.

Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»

Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og fyll den med en omer manna, og legg den foran Herren for å bli bevart for deres etterkommere.»

Som Herren befalte Moses, la Aron den foran Paktens ark for å bli bevart.

Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.

En omer er tiendedelen av en ephah.