Moses passet flokken til Jethro, sin svigerfar, som var prest i Midjan. Han førte flokken til ørkenens bakside og kom til Guds fjell, Horeb.

Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.

Moses sa: 'Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, for hvorfor brenner ikke busken opp?'

Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham fra busken og sa: 'Moses, Moses.' Han svarte: 'Her er jeg.'

Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'

Han fortsatte: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Moses skjulte sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud.

Herren sa: 'Jeg har sett lidelsene til mitt folk i Egypt og hørt deres klager på grunn av deres overmenn, for jeg kjenner deres sorg.'

Jeg er kommet for å redde dem ut av egypternes hender og for å føre dem opp fra det landet til et godt og rikt land, et land som flyter over av melk og honning, til Kanaanittenes, hittittenes, amorittenes, perizzittenes, givittenes og jebusittenes land.

Se, ropet fra Israels barn har nå nådd meg, og jeg har sett hvordan egypterne undertrykker dem.

La oss gå, så sender jeg deg til Farao, slik at du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.

Moses spurte da Gud: 'Hvem er jeg at jeg skal gå til Farao og føre Israels barn ut av Egypt?'

Gud svarte: 'Jeg vil være med deg. Dette skal være et tegn for deg på at jeg har sendt deg; når du har ført folket ut av Egypt, skal de tjene Gud på dette fjellet.'

Moses sa til Gud: 'Når jeg kommer til Israels barn og sier til dem: